Sammendrag av kapittel 5:
Når man skal benytte seg av informasjon man finner på internett,bør man ha den generelle kildelæren med sine kildekritiske elementer i bakhodet.
For å finne ut hva vi kan bruke kildene til,må vi undersøke en del grunnleggende ting: Hvor kommer den fra? Hvor klar og presis er den? Representerer den en bestemt sjanger,dvs. hva slags tekst dreier det seg om ? Og vi må tolke kilden med utgangspunkt i den tid den ble til, om forfatteren representerer en spesiell retning innen det aktuelle fag eller vitenskap, om den kan ha vært gjenstand til fordreining eller forvanskning. Vi snakker om primærkilder,dvs. kilder som ikke bygger på andre kilder, og sekundærkilder. Kildekritikk som metode ble utviklet på 1800-tallet.
Man kan også operere med en såkalt indre kritikk: Hva mente forfatteren?
Mente han det han sa? Kan man anta at han hadde rett i det han sa?
Her må man ha fokus på opphavsmannens troverdighet,evne og vilje til å snakke sant.
Man bør heller ikke glemme grunnleggende dimensjoner som sannsynlighet og sunn fornuft.
Kvalitetstegn kan være dersom det blir gitt god informasjon om hvilket fagfelt som dekkes og på hvilket nivå.
Coockies er små informasjonskapsler som ligger som spor etter brukeren på nettet.
Kapittel 6:
Hvordan man velger og gå frem for å løse en oppgave er viktig, det er her lurt å sette seg inn i hvilke tilbud som ligger i databasene, og søke i alternative baser. Her kan man utvikle sin informasjonskompetanse ved å se hva som finnes, hvordan man finner det og hvordan man kan bruke funnene.
FORSKDOK er navnet på Bibsys database for registrering av forskningsresultater.
Filtrering av informasjon blir brukt som en sikkerhet mot "ulovlige søk", man skal være oppmerksom på problemstillingene rundt ytringsfrihet og sensur på Internett.
En søkemotor samler og søker informasjon fra internett, skal man ha ferskeste data innenfor et emne er det nyhetsmediene som er best oppdatert. Yahoo og Kvasir er mest kjent i Norge. Google blir ansett som den beste søkemotoren.
MetaLib er en programløsning som skal gjøre det mulig å søke på tvers av informasjonsressurser.
Kap 7:
Skal man søke etter informasjon er det viktig å først definere informasjonsbehovet. Deretter er det lurt å legge opp en søkestrategi avhengig av hva slags fase man er i, enten man er i en studie eller forskningsprosess. Å finne dekkende søkebegreper, og benytte seg av ulike hjelpemidler som søkemotor, kataloger og spesialiserte databaser vil være en god start. Dersom man starter i nærmeste (fag)bibliotek er man nesten nødt til å finne noe som kan være egnet til ens informasjonssøk. Det vil være en fordel å benytte seg av ressurser på den skjulte web og søke i Bibsys. Skulle man stå litt fast kan det være en ide å minimalisere søket ved f.eks å bruke flere ord og notere alternative søkeord til emnet. Ellers så skal man ikke glemme at det fortsatt finnes mye god informasjon i trykt format!
søndag 7. september 2008
Nettdefinisjon av etos
Troverdighet: Kilden oppfattes som troverdig fordi det henvises til forfatter/referanse, den inneholder hypertekster som relateres til ulike ord, f.eks gresk og Aristoteles som gjør at man kan lese mer om emnet. Kilden opplyser om at den er kort eller mangelfull.
Objektivitet: Kilden bruker objektive setninger som "ifølge Aristoteles", "kan referere til" og "kobler gjerne", og forklarer kort og godt hva etos er, hvor det stammer fra og hvordan det defineres om mennesket og om organisasjoner.
Nøyaktighet: Den inneholder fakta, og oppgir også kilder til de fakta som er brukt. Kilden forklarer hva etos betyr i ulike sammenhenger og hvor det stammer fra. Man trenger ikke å ha kunnskap om emnet fra før for å forstå kilden.
Egnethet: Kilden er nylig oppdatert (14.08.08). Til tross for at den er kort eller mangelfull tilfredstiller den de ulike områdene for å vurdere om den kan være aktuell å bruke i en eventuell avhandling om emnet.
(wikipedia)
Objektivitet: Kilden bruker objektive setninger som "ifølge Aristoteles", "kan referere til" og "kobler gjerne", og forklarer kort og godt hva etos er, hvor det stammer fra og hvordan det defineres om mennesket og om organisasjoner.
Nøyaktighet: Den inneholder fakta, og oppgir også kilder til de fakta som er brukt. Kilden forklarer hva etos betyr i ulike sammenhenger og hvor det stammer fra. Man trenger ikke å ha kunnskap om emnet fra før for å forstå kilden.
Egnethet: Kilden er nylig oppdatert (14.08.08). Til tross for at den er kort eller mangelfull tilfredstiller den de ulike områdene for å vurdere om den kan være aktuell å bruke i en eventuell avhandling om emnet.
(wikipedia)
Nettdefinisjon av informasjonskompetanse
Troverdighet: Kilden opplyser med uthevet skrift at den trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard, noe som gir et inntrykk av svekket innhold.
Objektivitet: Kilden er objektiv, innholdet er ikke vinklet fra et partisk ståsted. Selv om definisjonen av hva informasjonskompetanse er er noe kort, er referanselista lang. Dette gir uttrykk for at kilden har benyttet seg av andre kilder og vært grundig i sitt søk av emnebeskrivelse.
Nøyaktighet: Kilden er oppdatert til 28.08.08, men så veldig omfattende er den ikke. Den er eksakt, så selv om den er kort og lite detaljert er den allikevel nøyaktig.
Egnethet: Det som man må være oppmerksom på med wikipedia er det faktum at hvem som helst kan gå inn og redigere innholdet, noe som gjør at man kan stille seg skeptisk til om denne artikkelen er egnet til å brukes i en faglitterær sammenheng.
(wikipedia)
Objektivitet: Kilden er objektiv, innholdet er ikke vinklet fra et partisk ståsted. Selv om definisjonen av hva informasjonskompetanse er er noe kort, er referanselista lang. Dette gir uttrykk for at kilden har benyttet seg av andre kilder og vært grundig i sitt søk av emnebeskrivelse.
Nøyaktighet: Kilden er oppdatert til 28.08.08, men så veldig omfattende er den ikke. Den er eksakt, så selv om den er kort og lite detaljert er den allikevel nøyaktig.
Egnethet: Det som man må være oppmerksom på med wikipedia er det faktum at hvem som helst kan gå inn og redigere innholdet, noe som gjør at man kan stille seg skeptisk til om denne artikkelen er egnet til å brukes i en faglitterær sammenheng.
(wikipedia)
Engelskspråklig nettartikkel om etos
Troverdighet: Artikkelen virker troverdig fordi det er referert til forfatter, det står adresse og det er henvisning til Departments of Anthropology and Psychiatry.Artikkelen er hentet gjennom søk via Google scholar, som er anerkjent.
Objektivitet: Denne artikkelen er skrevet av en antropolog og det er derfor grunn til å tro at den er objektiv med den begrunnelse at idealet for antropologer er et kulturrelativistisk syn, som innebærer at artikkelen bør være skrevet fra et så nøytralt perspektiv som mulig. Artikkelen tar utgangspunkt i å belyse temaet fra forskjellige synsvinkler, for å få et slags helhetsperspektiv.
Nøyaktighet: Forfatteren forklarer det temaet som det er, hun bruker ikke negative eller positive ord for å "lede" leseren. Språket er presist, og man kan se at forfatteren kan faget sitt.
Det er referert til tekster for videre lesning. Det er ikke lagt til hyperlenker til til denne teksten, noe som kan indikere at den ikke er av nyere dato. Det står ikke noe om når siden er oppdatert, eller om den er det. Det står kun en dato på når den er utgitt. Det er en liste ved siden av artikkelen over artikler som har referert til denne siden.
Egnethet: Dette er en vitenskapelig publikasjon. Denne teksten krever at man vet litt om antropologi, men den store helheten kan forstås av de fleste.
(Google scholar)
Objektivitet: Denne artikkelen er skrevet av en antropolog og det er derfor grunn til å tro at den er objektiv med den begrunnelse at idealet for antropologer er et kulturrelativistisk syn, som innebærer at artikkelen bør være skrevet fra et så nøytralt perspektiv som mulig. Artikkelen tar utgangspunkt i å belyse temaet fra forskjellige synsvinkler, for å få et slags helhetsperspektiv.
Nøyaktighet: Forfatteren forklarer det temaet som det er, hun bruker ikke negative eller positive ord for å "lede" leseren. Språket er presist, og man kan se at forfatteren kan faget sitt.
Det er referert til tekster for videre lesning. Det er ikke lagt til hyperlenker til til denne teksten, noe som kan indikere at den ikke er av nyere dato. Det står ikke noe om når siden er oppdatert, eller om den er det. Det står kun en dato på når den er utgitt. Det er en liste ved siden av artikkelen over artikler som har referert til denne siden.
Egnethet: Dette er en vitenskapelig publikasjon. Denne teksten krever at man vet litt om antropologi, men den store helheten kan forstås av de fleste.
(Google scholar)
2.1 Oversikt
En søkemotor er et "datateknisk verktøy for avanserte informasjonssøk, dvs. program som søker etter bestemte søkeord i filer og dokumenter på Internett (Google, Alta Vista)" (Bertnes, 2005:159) Dette betyr at for å søke etter informasjon på nettet så er det lurt å benytte seg av flere søkemotorer for å få best oversikt og flere treff om ordet/emnet man søke
2.1 Oversikt
En håndbok er en "bok som inneholder det grunnleggende for et fag: en håndbok i historie; bok man (har for hånden og) stadig trenger å slå opp i under sitt arbeid.
Synonymer: fører, guide, kompendium, leksikon, lærebok, manual, manuale, oppslagsbok, parlør" (Hentet fra ordnett.no - ordbok)
Altså er en håndbok et oppslagsverk man kan benytte seg av under arbeid med et definert emne, og fungerer dermed som et hjelpeverktøy
Synonymer: fører, guide, kompendium, leksikon, lærebok, manual, manuale, oppslagsbok, parlør" (Hentet fra ordnett.no - ordbok)
Altså er en håndbok et oppslagsverk man kan benytte seg av under arbeid med et definert emne, og fungerer dermed som et hjelpeverktøy
2.1 Oversikt
En Emnekatalog, også kalt emneportal, er en "strukturert eller systematisk samling av lenker innen et gitt emne, som regel kvalitetssikret." (Bertnes, 2005:155) Det finnes mange ulike emnekataloger, de mest kjente er kanskje Google og Yahoo. Ifølge en norsk reklame på tv er Kvasir den beste katalogen dersom man skal søke på norsk. Bertnes bekrefter dette ved å si at "Kvasir er den mest omfattende norske emnekatalogen." (Bertnes, 2005: 121) Det kan være en fordel å kjenne til de ulike emnekatalogene fordi man da får en bedre oversikt over hva som egentlig finnes på nettet, og dermed har flere kataloger å velge mellom dersom man skal skrive en oppgave.
2.1 Oversikt
Definisjonen av hva et leksikon er blir beskrevet på følgende måte hos Caplex: "leksikon, flt. leksika el. leksikon (av gr. leksis, ord), alfabetisk ordnet ordbok med forklaring, oftest brukt om oppslagsbøker som søker å dekke alle emneområder, men det finnes også spesialleksika som begrenser sin fremstilling til et bestemt område. Naturalis Historia (ca. 70 e.Kr) i 37 bind av Plinius d.e. er det eldst bevarte verket som kan kalles for oppslagsverk eller leksikon. Den første trykte utg. kom i 1463. Det eldste l. som fremdeles utgis, er Encyclopædia Britannica, utg. første gang i 1768. → encyklopedi." (Hentet fra Caplex)
"Idag er kanskje Kunnskapsforlagets Store norske leksikon og Encyclopædia Britannica de mest kjente i Norge." (Bertnes, 2005:57) For å komme inn på det Store norske leksikon sine sider må man betale. Universiteter pleier som regel å abonnere på disse sidene, slik at alle som er tilknyttet en slik institusjon kan bruke leksikonet "gratis". Leksikon kan være en viktig ressurs ved oppgaveskriving fordi man risikerer å møte på ord/begreper som det kan være greit å vite mer om og for å få riktige opplysninger om emnet.
"Idag er kanskje Kunnskapsforlagets Store norske leksikon og Encyclopædia Britannica de mest kjente i Norge." (Bertnes, 2005:57) For å komme inn på det Store norske leksikon sine sider må man betale. Universiteter pleier som regel å abonnere på disse sidene, slik at alle som er tilknyttet en slik institusjon kan bruke leksikonet "gratis". Leksikon kan være en viktig ressurs ved oppgaveskriving fordi man risikerer å møte på ord/begreper som det kan være greit å vite mer om og for å få riktige opplysninger om emnet.
2.2 Dybde
Bibsys er "et konsortium med over 90 medlemsinstitusjoner, bl.a universitetsbibliotekene, Nasjonalbiblioteket, statlige, vitenskapelige og andre høgskoler i Norge. (Bertnes, 2005:153)
For å søke på ord og emner i Bibsys, går man inn på Bibsys Ask, som er en katalog over alt som finnes på biblioteket.
"I BIBSYS Ask kan du:
søke etter litteratur i bibliotekbasen
sende låne- og kopibestillinger til biblioteket
sjekke lån og bestillinger
fornye lån
søke i BIBSYS Emneportal" (Hentet fra Kvasir)
For å søke på ord og emner i Bibsys, går man inn på Bibsys Ask, som er en katalog over alt som finnes på biblioteket.
"I BIBSYS Ask kan du:
søke etter litteratur i bibliotekbasen
sende låne- og kopibestillinger til biblioteket
sjekke lån og bestillinger
fornye lån
søke i BIBSYS Emneportal" (Hentet fra Kvasir)
2.2 Dybde
Dersom man søker på Dewey i biblioteket ved Universitetet i Agder sine sider, får man opp at det er et emneregister.
(Hentet fra UiA bibliotek sin nettside)
(Hentet fra UiA bibliotek sin nettside)
2.3 Aktualitet
Atekst er en database. Her finner man en samling av de største avisene i Norge (papirutgaven), og kan være godt egnet som en kilde dersom man skal komme fram til en problemstilling under arbeid med en oppgave fordi man her kan finne nylig skrevne tekster om et emne, som viser at man følger med i samtida. "Atext er en betalingstjeneste som er tilgjengelig på Internett for studenter og ansatte ved mange universiteter og høgskoler (avhengig av om institusjonene har tegnet abonnement)." (Bertnes, 2005:55)
2.3 Aktualitet
"idunn.no er Norges nasjonale base for fagtidsskrifter. Her kan du søke blant artikler i fulltekst fra mer enn 40 tidsskrifter fra Universitetsforlaget, Gyldendal Akademisk, Samlaget og Aschehoug." (Hentet fra Idunn)
2.3 Aktualitet
Google Scholar er en akademisk søkemotor.
"What is Google Scholar? Google Scholar provides a simple way to broadly search for scholarly literature. From one place, you can search across many disciplines and sources: peer-reviewed papers, theses, books, abstracts and articles, from academic publishers, professional societies, preprint repositories, universities and other scholarly organizations. Google Scholar helps you identify the most relevant research across the world of scholarly research." (hentet fra Google Schoolar)
Altså er dette en søkemotor som spesialiserer seg innonfor "skolerelaterte emner". De fleste kjenner kun til Google, men dersom man ikke finner det man søker etter her kan det hende man får flere treff hos Google Scholar.
"What is Google Scholar? Google Scholar provides a simple way to broadly search for scholarly literature. From one place, you can search across many disciplines and sources: peer-reviewed papers, theses, books, abstracts and articles, from academic publishers, professional societies, preprint repositories, universities and other scholarly organizations. Google Scholar helps you identify the most relevant research across the world of scholarly research." (hentet fra Google Schoolar)
Altså er dette en søkemotor som spesialiserer seg innonfor "skolerelaterte emner". De fleste kjenner kun til Google, men dersom man ikke finner det man søker etter her kan det hende man får flere treff hos Google Scholar.
mandag 1. september 2008
4.2.4: Norskspråklig artikkel om informasjonskompetanse
kronikk Internett - informasjon eller «søppel»? 24.06.2003
Aftenposten Morgen - Side: 9 - Seksjon: Debatt - Artikkeltype: kronikk
Kan vi stole på at det vi finner på Internett, er pålitelig? Kildekritikk er mer nødvendig enn noen gang. Evnen til å velge bort uvesentligheter og feilaktig informasjon, kan øves opp, skriver Pål A. Bertnes, leder av Det juridiske ...direkte feilaktig! Informasjonskompetanse - kompetansei...dreier seg særlig om omfattende databaser...fagbok eller en artikkel i et fagtidsskrift...som kan si noe om kvalitet på...profesjonalitet. Informasjonskompetanse er et begrep...
Troverdighet:
Troverdighet i artikkelen er at det er en kjent avis, samt en kjent forfatter som har skrevet innlegget. Forfatteren har gitt ut bok om informasjonskompetanse til universitet og høyskoler. Det er helheten i artikkelen,dato og hvem som har skevet som er avgjørende om det er troverdig. Ikke minst innholdet.
Objektivitet:
Det er en objektiv artikkel om hvordan man skal være kritisk over internett,og om sidene på nettet er troverdige
Nøyaktighet:
Det er saklig,ordentlig samt at det er navngitt,og dato når innlegget ble skrevet.
Egnethet:
Aftenposten Morgen - Side: 9 - Seksjon: Debatt - Artikkeltype: kronikk
Kan vi stole på at det vi finner på Internett, er pålitelig? Kildekritikk er mer nødvendig enn noen gang. Evnen til å velge bort uvesentligheter og feilaktig informasjon, kan øves opp, skriver Pål A. Bertnes, leder av Det juridiske ...direkte feilaktig! Informasjonskompetanse - kompetansei...dreier seg særlig om omfattende databaser...fagbok eller en artikkel i et fagtidsskrift...som kan si noe om kvalitet på...profesjonalitet. Informasjonskompetanse er et begrep...
Troverdighet:
Troverdighet i artikkelen er at det er en kjent avis, samt en kjent forfatter som har skrevet innlegget. Forfatteren har gitt ut bok om informasjonskompetanse til universitet og høyskoler. Det er helheten i artikkelen,dato og hvem som har skevet som er avgjørende om det er troverdig. Ikke minst innholdet.
Objektivitet:
Det er en objektiv artikkel om hvordan man skal være kritisk over internett,og om sidene på nettet er troverdige
Nøyaktighet:
Det er saklig,ordentlig samt at det er navngitt,og dato når innlegget ble skrevet.
Egnethet:
4.2.3: Engelskspråklig nettartikkel om Ethos
http://www.springerlink.com/content/p661732r1781620p/
Artikkelen virker troverdig fordi det er referert til forfatter, det står adresse og det er henvisning til Departments of Anthropology and Psychiatrry.Artikkelen er hentet gjennom søk via Google scholar, som er annerkjent.
Siden det er en antropolog som har skrevet denne artikkelen bør den i grunn være objektiv, i og med at antropologer legger vekt på å ha et kulturrelativistisk syn på det de observerer og skriver om. Men på samme måte kan det være et vanskelig tema å være objektiv i henhold til.
Det står ikke noe om når siden er opdatert eller om den er det. Det står kun en dato på når den er utgitt. Det er en liste ved siden av artikkelen over artikler som har referert til denne siden.
Lagt inn av Michelle kl. 08:13 0 kommentarer
Etiketter: 4.2.3: Engelskspråklig nettartikkel om Ethos
Artikkelen virker troverdig fordi det er referert til forfatter, det står adresse og det er henvisning til Departments of Anthropology and Psychiatrry.Artikkelen er hentet gjennom søk via Google scholar, som er annerkjent.
Siden det er en antropolog som har skrevet denne artikkelen bør den i grunn være objektiv, i og med at antropologer legger vekt på å ha et kulturrelativistisk syn på det de observerer og skriver om. Men på samme måte kan det være et vanskelig tema å være objektiv i henhold til.
Det står ikke noe om når siden er opdatert eller om den er det. Det står kun en dato på når den er utgitt. Det er en liste ved siden av artikkelen over artikler som har referert til denne siden.
Lagt inn av Michelle kl. 08:13 0 kommentarer
Etiketter: 4.2.3: Engelskspråklig nettartikkel om Ethos
4.2.2 Nettdefinisjon av informasjonskopetanse
Troverdighet: Kilden opplyser med uthevet skrift at den trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard, noe som gir et inntrykk av svekket innhold.
Objektivitet: Kilden er objektiv, innholdet er ikke vinklet fra et partisk ståsted. Selv om definisjonen av hva informasjonskompetanse er er noe kort, er referanselista lang. Dette gir uttrykk for at kilden har benyttet seg av andre kilder og vært grundig i sitt søk av emnebeskrivelse.
Nøyaktighet: Kilden er oppdatert til 28.08.08, men så veldig omfattende er den ikke. Den er eksakt, så selv om den er kort og lite detaljert er den allikevel nøyaktig.
Egnethet: Det som man må være oppmerksom på med wikipedia er det faktum at hvem som helst kan gå inn og redigere innholdet, noe som gjør at man kan stille seg skeptisk til om denne artikkelen er egnet til å brukes i en faglitterær sammenheng.
(wikipedia)
Objektivitet: Kilden er objektiv, innholdet er ikke vinklet fra et partisk ståsted. Selv om definisjonen av hva informasjonskompetanse er er noe kort, er referanselista lang. Dette gir uttrykk for at kilden har benyttet seg av andre kilder og vært grundig i sitt søk av emnebeskrivelse.
Nøyaktighet: Kilden er oppdatert til 28.08.08, men så veldig omfattende er den ikke. Den er eksakt, så selv om den er kort og lite detaljert er den allikevel nøyaktig.
Egnethet: Det som man må være oppmerksom på med wikipedia er det faktum at hvem som helst kan gå inn og redigere innholdet, noe som gjør at man kan stille seg skeptisk til om denne artikkelen er egnet til å brukes i en faglitterær sammenheng.
(wikipedia)
4.1 Hvordan vurdere kilder?
-Om troverdighet, objektivitet, nøyaktighet og egnethet.
Det er viktig å se etter kvalitetstegn hos kilden som går ut på forfatterens bakgrunn og kompetanse. Det er et godt tegn dersom forfatteren er anerkjent og har tilknytning til en institusjon og har skrevet noe som tidligere har blitt publisert. Dersom andre utenforstående eksperter har godkjent kilden kan man være ganske sikker på at kilden er troverdig.
Dersom man for eksempel skal skrive en avhandling om Aristoteles, må man se nærmere på om kilden stiller seg objektiv til emnet, eller om fremstillingen er subjektiv. Det kan være lurt å kontrollere om det som står strider imot eller støtter opp om tidligere kunnskap om emnet, for å se om kilden er objektiv eller om den er partisk.
En annen ting som er lurt er å kontrollere om kilden inneholder dokumentasjon som er eksakt og som omfatter nøyaktig informasjon om emnet. Om kilden er oppdatert eller om den bygger på gammel viten kan også ha relevans for hvorvidt man kan anvende kilden i sin avhandling.
For at man skal få best utbytte av kilden, må man se nærmere på om informasjonen er relevant for det emnet man søker etter, sånn at man ikke trekker inn ting som strekker seg utenfor emnet. Også ved å se på hvem teksten er beregnet på som leser, dvs om kilden henvender seg til de ufaglærte eller de som sitter med kunnskap innenfor området, vil være med på å avgjøre kildens egnethet.
Lagt inn av Ann Mari kl. 00:52 0 kommentarer
Etiketter: 4.1 Hvordan vurdere kilder?
Det er viktig å se etter kvalitetstegn hos kilden som går ut på forfatterens bakgrunn og kompetanse. Det er et godt tegn dersom forfatteren er anerkjent og har tilknytning til en institusjon og har skrevet noe som tidligere har blitt publisert. Dersom andre utenforstående eksperter har godkjent kilden kan man være ganske sikker på at kilden er troverdig.
Dersom man for eksempel skal skrive en avhandling om Aristoteles, må man se nærmere på om kilden stiller seg objektiv til emnet, eller om fremstillingen er subjektiv. Det kan være lurt å kontrollere om det som står strider imot eller støtter opp om tidligere kunnskap om emnet, for å se om kilden er objektiv eller om den er partisk.
En annen ting som er lurt er å kontrollere om kilden inneholder dokumentasjon som er eksakt og som omfatter nøyaktig informasjon om emnet. Om kilden er oppdatert eller om den bygger på gammel viten kan også ha relevans for hvorvidt man kan anvende kilden i sin avhandling.
For at man skal få best utbytte av kilden, må man se nærmere på om informasjonen er relevant for det emnet man søker etter, sånn at man ikke trekker inn ting som strekker seg utenfor emnet. Også ved å se på hvem teksten er beregnet på som leser, dvs om kilden henvender seg til de ufaglærte eller de som sitter med kunnskap innenfor området, vil være med på å avgjøre kildens egnethet.
Lagt inn av Ann Mari kl. 00:52 0 kommentarer
Etiketter: 4.1 Hvordan vurdere kilder?
4. Kildekritikk: Hva er kildekritikk?
For å kunne kunne vurdere om en tekst er faglig holdbar til sitt formål må man kunne si noe om kildene til teksten man vil bruke:
Hvem har skrevet teksten? Er det en faglig kompetent person?
Hvordan er teksten skrevet? Er det muntlig språk, eller er det brukt mye fagbegreper?
Hvorfor er teksten skrevet? Hvilken agenda ligger bak teksten?
Hva er skrevet? Hvilken sjanger er det? Er det forskning, essay, en drøftning osv.?
Når er teksten skrevet? Når kom den ut? Finnes det nye utgaver?
Hvem har skrevet teksten? Er det en faglig kompetent person?
Hvordan er teksten skrevet? Er det muntlig språk, eller er det brukt mye fagbegreper?
Hvorfor er teksten skrevet? Hvilken agenda ligger bak teksten?
Hva er skrevet? Hvilken sjanger er det? Er det forskning, essay, en drøftning osv.?
Når er teksten skrevet? Når kom den ut? Finnes det nye utgaver?
onsdag 27. august 2008
5. Forskning om Ethos
Finn fagstoff om Ethos.
1. Tolkning, rasjonalitet og sannhet i pedagogisk-historisk forskning - En refleksjon over vitenskapelig aktivitet i -historisk pedagogikk
av Vegard
Norsk pedagogisk tidsskrift, 2008, Nr 03
En forskningsmetode kan forstås som et sett med regler eller et håndverk som anvendes for å realisere de mål vi har satt for vår forskning. Det er i utgangspunktet uproblematisk å hevde at i pedagogisk-historisk forskning handler det om å kunne lese. Vi leser fortiden. Hvordan vi leser er derimot et større problemfelt, som har vært gjenstand for omfattende debatt gjennom lesningens historie. I denne artikkelen drøftes et utvalg filosofiske probl...
kilde: Idunn
2. Gjør det vondt å tenke? spurte Arne Næss en gang. Nei, ikke om smerte sammen med Arne Johan Vetlesen. Forfatteren er professor i filosofi ved Universitetet i Oslo. Han arbeider særlig med sosialfilosofi, et fag som står sosialmedisinen nær.
I denne boken er Vetlesen særlig opptatt av psykisk og sosial smerte i betydningen mangel eller tap. Mange mennesker lever i en tilstand av rest og gjeld til det ønskede livet: «Den psykiske smerten som genereres ved at vi eksisterer i mangel, at vi er mangelvesener, at vi således lever i fravær av værensfylde og perfeksjon.» Til tross for materiell velstand og avansert medisin lever i en smertefull tid. Årsaken er mangel på samsvar mellom menneskelivets grunnvilkår og de økonomisk/politiske rammevilkår. Til menneskets gitte, ikke valgbare grunnvilkår hører: avhengighet, sårbarhet, dødelighet, relasjonenes skjørhet og eksistensiell ensomhet. For å forebygge smerte, må samfunnet respektere, ja, betjene disse grunnvilkårene. Det kan vi etter Vetlesen gjøre ved å skape et sosialt klima som inneholder trygge normer, godtar svakhet, vil den andres vel og byr på rause fellesskap.
kilde: google scholar.
3.Ut i fra faglitteraturen og universitetsforlaget i filosofi, er Tenkere å ideer pensum i ex-fil. Kildene er troverdige fordi det er skrevet om filosofer som hadde dokumentasjon fra det greske. Filosofene hadde to begreper etikk (av.gr. ethos=sedvane) og moral ( av latin. mos sed/skikk)brukes ofte synonymt, slikt tilfellet også vil være i denne boken. Vi kan imidlertid skille mellom dem ved å si at etikk er læren om menneskets moral.(s.101)
Tenkere å ideer av Torstein Tollefsen,Henrik syse og Rune Fritz Nicolaisen.
Bok : Gyldendal Norske Forlag AS 2002
1.utgave 1997
2.utgave, 9.opplag 2006
1. Tolkning, rasjonalitet og sannhet i pedagogisk-historisk forskning - En refleksjon over vitenskapelig aktivitet i -historisk pedagogikk
av Vegard
Norsk pedagogisk tidsskrift, 2008, Nr 03
En forskningsmetode kan forstås som et sett med regler eller et håndverk som anvendes for å realisere de mål vi har satt for vår forskning. Det er i utgangspunktet uproblematisk å hevde at i pedagogisk-historisk forskning handler det om å kunne lese. Vi leser fortiden. Hvordan vi leser er derimot et større problemfelt, som har vært gjenstand for omfattende debatt gjennom lesningens historie. I denne artikkelen drøftes et utvalg filosofiske probl...
kilde: Idunn
2. Gjør det vondt å tenke? spurte Arne Næss en gang. Nei, ikke om smerte sammen med Arne Johan Vetlesen. Forfatteren er professor i filosofi ved Universitetet i Oslo. Han arbeider særlig med sosialfilosofi, et fag som står sosialmedisinen nær.
I denne boken er Vetlesen særlig opptatt av psykisk og sosial smerte i betydningen mangel eller tap. Mange mennesker lever i en tilstand av rest og gjeld til det ønskede livet: «Den psykiske smerten som genereres ved at vi eksisterer i mangel, at vi er mangelvesener, at vi således lever i fravær av værensfylde og perfeksjon.» Til tross for materiell velstand og avansert medisin lever i en smertefull tid. Årsaken er mangel på samsvar mellom menneskelivets grunnvilkår og de økonomisk/politiske rammevilkår. Til menneskets gitte, ikke valgbare grunnvilkår hører: avhengighet, sårbarhet, dødelighet, relasjonenes skjørhet og eksistensiell ensomhet. For å forebygge smerte, må samfunnet respektere, ja, betjene disse grunnvilkårene. Det kan vi etter Vetlesen gjøre ved å skape et sosialt klima som inneholder trygge normer, godtar svakhet, vil den andres vel og byr på rause fellesskap.
kilde: google scholar.
3.Ut i fra faglitteraturen og universitetsforlaget i filosofi, er Tenkere å ideer pensum i ex-fil. Kildene er troverdige fordi det er skrevet om filosofer som hadde dokumentasjon fra det greske. Filosofene hadde to begreper etikk (av.gr. ethos=sedvane) og moral ( av latin. mos sed/skikk)brukes ofte synonymt, slikt tilfellet også vil være i denne boken. Vi kan imidlertid skille mellom dem ved å si at etikk er læren om menneskets moral.(s.101)
Tenkere å ideer av Torstein Tollefsen,Henrik syse og Rune Fritz Nicolaisen.
Bok : Gyldendal Norske Forlag AS 2002
1.utgave 1997
2.utgave, 9.opplag 2006
3. Hva er Opphavsrett og Åndsverklov?
Åndsverkloven Lov 12 mai 1961 nr.2 endret nr.19/1999
- vernetiden for en database som fyller vilkårene for vern etter §43,og som er femstilt mellom 1.Januar 1983 og 1.Januar 1998,var er frem til 1.Januar 2013
Etter den eldre regel i §43 varte vernet i 10år etter utløpet av det år da arbeidet ble utgitt.
Opphavsrett til åndsverk- Lov 12 mai 1961 nr.2 (åndsverkloven)
§1. Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket.
Med åndsverk forståes i denne lov, litterære,vitenskapelige eller kunstneriske
verk av en hver art og uansett uttrykksmåte og uttrykksform.
så som skrifter av alle slag, muntlige foredrag, sceneverk, så vel dramatiske og musikkdramatiske som koreografiske verk og pantomimer,samt hørespill, musikkverk, med eller uten tekst, filmverk,fotografiskeverk, malerier,tegninger,grafikk og lignende billedkunst,bygningskunst,så vel tegninger og modeller som selve byggverket, billdevev og gjenstander av kunsthåndverk og kunstindustri, kart,samt tegninger og grafiske og plastiske avbildninger av vitenskapelig eller tekninsk art og datamaskinprogrammer.
henvisning til lovdata :
http://www.lovdata.no/all/tl-19610512-002-001.html#1
- vernetiden for en database som fyller vilkårene for vern etter §43,og som er femstilt mellom 1.Januar 1983 og 1.Januar 1998,var er frem til 1.Januar 2013
Etter den eldre regel i §43 varte vernet i 10år etter utløpet av det år da arbeidet ble utgitt.
Opphavsrett til åndsverk- Lov 12 mai 1961 nr.2 (åndsverkloven)
§1. Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket.
Med åndsverk forståes i denne lov, litterære,vitenskapelige eller kunstneriske
verk av en hver art og uansett uttrykksmåte og uttrykksform.
så som skrifter av alle slag, muntlige foredrag, sceneverk, så vel dramatiske og musikkdramatiske som koreografiske verk og pantomimer,samt hørespill, musikkverk, med eller uten tekst, filmverk,fotografiskeverk, malerier,tegninger,grafikk og lignende billedkunst,bygningskunst,så vel tegninger og modeller som selve byggverket, billdevev og gjenstander av kunsthåndverk og kunstindustri, kart,samt tegninger og grafiske og plastiske avbildninger av vitenskapelig eller tekninsk art og datamaskinprogrammer.
henvisning til lovdata :
http://www.lovdata.no/all/tl-19610512-002-001.html#1
søndag 24. august 2008
1:1 Hva er Informasjonskompetanse?
5 Definisjoner på hva informasjonskompetanse er:
1. En helt enkel definisjon av informasjonskompetanse kan være slik:
Evnen til å finne og behandle informasjon utfra eksisterende individuell viten
http://www.ub.uio.no/prosjekter/undervisningsforum/infokomp.html
2. Litteratursøking – vitenskapelig bruk av Internett, avansert informasjons- og litteratursøk.
http://uit.no/humfak/3766/3
3. Informasjonskompetanse. Bruk av digitale kontra papirbaserte
kilder. Kildekritikk.
Hva innebærer begrepet informasjonskompetanse
Informasjonskilder (fysiske som bøker, tidskrifter og nettbaserte)
http://www.levanger.kommune.no/tjenestetorg/skole/kunnskapsloftet/070222-norsk.pdf
4. Med informasjonskompetanse menes evnen til å finne og behandle informasjon ut fra eksisterende individuell viten.
http://www.ub.uio.no/prosjekter/undervisningsforum/standardkort.html
5.
. Erkjenne et behov for informasjon
• Identifisere og finne fram til passende informasjonsressurser
• Evaluere kvaliteten på informasjonen
• Velge ut og organisere informasjonen
• Bruke informasjonen effektivt
• Innse at informasjonskompetanse er en forutsetning for livslang læring
http://www.ub.uio.no/prosjekter/undervisningsforum/standardkort.html
1. En helt enkel definisjon av informasjonskompetanse kan være slik:
Evnen til å finne og behandle informasjon utfra eksisterende individuell viten
http://www.ub.uio.no/prosjekter/undervisningsforum/infokomp.html
2. Litteratursøking – vitenskapelig bruk av Internett, avansert informasjons- og litteratursøk.
http://uit.no/humfak/3766/3
3. Informasjonskompetanse. Bruk av digitale kontra papirbaserte
kilder. Kildekritikk.
Hva innebærer begrepet informasjonskompetanse
Informasjonskilder (fysiske som bøker, tidskrifter og nettbaserte)
http://www.levanger.kommune.no/tjenestetorg/skole/kunnskapsloftet/070222-norsk.pdf
4. Med informasjonskompetanse menes evnen til å finne og behandle informasjon ut fra eksisterende individuell viten.
http://www.ub.uio.no/prosjekter/undervisningsforum/standardkort.html
5.
. Erkjenne et behov for informasjon
• Identifisere og finne fram til passende informasjonsressurser
• Evaluere kvaliteten på informasjonen
• Velge ut og organisere informasjonen
• Bruke informasjonen effektivt
• Innse at informasjonskompetanse er en forutsetning for livslang læring
http://www.ub.uio.no/prosjekter/undervisningsforum/standardkort.html
1:2 Hva er Etos?
5 Definisjoner på hva etos er:
1.
Aristoteles: retorikkens far
Den greske filosofen Aristoteles (http://no.wikipedia.org/wiki/Aristoteles) regnes som ”retorikkens far” fordi han var den første som beskrev talekunsten, allerede år 330 før Kristus. Aristoteles tok blant annet i bruk begrepene etos, patos og logos for å beskrive viktige overtalelsesgrep i talekunsten: å framstå med troverdighet (etos)
http://www.nkiforlaget.no/forlaget/nokler/studie2/meny/retorikk.doc
(http://no.wikipedia.org/wiki/Aristoteles
2.
Ifølge Aristoteles består Etos av tre ting:
1. Phronesis : klokhet og sunn dømmekraft (full score hos nisselue)
2. Areté : verdigrunnlag, moralske prioriteringer, moralsk karakter og gode menneskelige egenskaper (full score hos nisselue)
3. Eunoia : velvilje overfor lesernes kommentarer (nisselue jobber med saken, hehe ...)
http://www.blogging.no/blog.php/nilslue/post/19886
3.
Etos - avsenderens troverdighet som overtalelsesmiddel. I en salgs- eller overbevisningssituasjon vil det være viktig hvem som skriver, og spesielt i tilfeller der det handler seg om store verdier, som ditt eget liv - ved f.eks. bilkjøp. I markedsstrategi ligger etos nær begrepet varemerke. Men uansett avsender vil det også danne seg et nytt helhetsinntrykk av tekstens forfatter som bare gjelder den aktuelle teksten. Dette inntrykket fester ved hele teksten, og kan ofte komme til å motarbeide innslag av de to andre overtalelsesmidlene patos (sd) og logos (sd). Kan man feks tilby seg som korrekturleser med en annonse som blomstrer av feil i språk og grammatikk? Når du taler eller selger er det sjelden alle vet alt om deg, du kan selv velge hvilken rolle du vil spille. En etos-strategi vil bety å holde en fast rolle i slike situasjoner, og det er faktisk en påstand at etos betyr alt, dvs. at inntrykket av avsender betyr mer enn hva som blir foreslått.
http://www.kloken.no/kreativ/skriving.asp
4.
En person som vil legge inn et alvorlig argument i en offentlig diskusjon bør være i besittelse av etos. Etos er det samme som pålitelighet og autoritet. For å bli tatt alvorlig bør argumentene bli framstatt av en person som vet hva hun snakker om.
http://natsecorma.net/sauegjeteren/archives/95
5.
etos
moraloppfatning, moralsk vilje eller livsholdning.
Kilde: Store norske leksikon
http://www.storenorskeleksikon.no/searchhits.html?search=hva%20er%20etos&page=2
1.
Aristoteles: retorikkens far
Den greske filosofen Aristoteles (http://no.wikipedia.org/wiki/Aristoteles) regnes som ”retorikkens far” fordi han var den første som beskrev talekunsten, allerede år 330 før Kristus. Aristoteles tok blant annet i bruk begrepene etos, patos og logos for å beskrive viktige overtalelsesgrep i talekunsten: å framstå med troverdighet (etos)
http://www.nkiforlaget.no/forlaget/nokler/studie2/meny/retorikk.doc
(http://no.wikipedia.org/wiki/Aristoteles
2.
Ifølge Aristoteles består Etos av tre ting:
1. Phronesis : klokhet og sunn dømmekraft (full score hos nisselue)
2. Areté : verdigrunnlag, moralske prioriteringer, moralsk karakter og gode menneskelige egenskaper (full score hos nisselue)
3. Eunoia : velvilje overfor lesernes kommentarer (nisselue jobber med saken, hehe ...)
http://www.blogging.no/blog.php/nilslue/post/19886
3.
Etos - avsenderens troverdighet som overtalelsesmiddel. I en salgs- eller overbevisningssituasjon vil det være viktig hvem som skriver, og spesielt i tilfeller der det handler seg om store verdier, som ditt eget liv - ved f.eks. bilkjøp. I markedsstrategi ligger etos nær begrepet varemerke. Men uansett avsender vil det også danne seg et nytt helhetsinntrykk av tekstens forfatter som bare gjelder den aktuelle teksten. Dette inntrykket fester ved hele teksten, og kan ofte komme til å motarbeide innslag av de to andre overtalelsesmidlene patos (sd) og logos (sd). Kan man feks tilby seg som korrekturleser med en annonse som blomstrer av feil i språk og grammatikk? Når du taler eller selger er det sjelden alle vet alt om deg, du kan selv velge hvilken rolle du vil spille. En etos-strategi vil bety å holde en fast rolle i slike situasjoner, og det er faktisk en påstand at etos betyr alt, dvs. at inntrykket av avsender betyr mer enn hva som blir foreslått.
http://www.kloken.no/kreativ/skriving.asp
4.
En person som vil legge inn et alvorlig argument i en offentlig diskusjon bør være i besittelse av etos. Etos er det samme som pålitelighet og autoritet. For å bli tatt alvorlig bør argumentene bli framstatt av en person som vet hva hun snakker om.
http://natsecorma.net/sauegjeteren/archives/95
5.
etos
moraloppfatning, moralsk vilje eller livsholdning.
Kilde: Store norske leksikon
http://www.storenorskeleksikon.no/searchhits.html?search=hva%20er%20etos&page=2
Egenlesing. kap. 2-4
Oppsummering fra egenlesing Faglig Informasjon på Internett av Pål A. Bertnes.
kap: ( 2-4 )
Bare ved en bevisst holdning til kunnskap om Internett og fagstoffet bedrive informasjonssøking på nettet innenfor det faglige problemområdet og ved å forholde seg til kvalitetskriterier vil den fagkritiske kompetanse i forhold til nettinformasjon kunne øke.
Det å beherske teknologien innebærer at det også stilles krav til tekniske ferdigheter.
Kurs og øvelser i bibliotekbruk og informasjonsgjennfinning.
Evnen til å søke ut fra emneord.
kravet til studentenes kompetanse i informasjonssøking er stadig økende,det stilles store krav til kunnskap om de mange mulighetene til å kunne søke, kunne foreta gode valg av søkeredskaper og kunne bedømme søkeresultatet kritisk.
Vi lever i informasjonssamfunnet til alle tider vært opptatt av å skaffe seg informasjon,fokuseringen på informasjonsbegrepet har akselert i takt med den teknologiske utviklingen.
Det dukker opp i forskjellige og nye sammenstillinger:
Informasjonsbehov,informasjonsteknologi og informasjonsnettverk.
Informasjonskompetanse har vært mye anvendt i fagbibliotekkretser de siste ti-tjue årene.
I store trekk kan man si at informasjonskompetanse er evnen til å søke, kritisk vurdere og kreativt utnytte informasjon.
Det krever at man har kjennskap til, og fortolighet med, alle typer medier.
1.
I en første orienteringsfase kan det være behov for en grov oversikt over det aktuelle problemområdet, sjekke om det finnes faglige håndbøker, oversiktsartikler, eller standardverk.
- er oppgaven skrevet før? , om det finnes kilder og om det er eventuelt er vanskelig tilgjengelige.
- finnes tilstrekkelig informasjon om det temaet. Intens informasjonshenting som er viktig i arbeidet.
Underveis vil man stadig oppdage behov for fordypning og dokumentasjon, da er kunnskap om hvordan man skal gå frem for å finne relevant informasjon en forutsetning for et godt resultat.
- hvilke hjelpemidler for hvilken type informajson man bør søke etter og hva/hvilke søkestrategier som egner seg.
Ikke minst hvor du kan forvente å finne relevant informasjon for formålet.
Man må ha en klar oppfatning av om man er ute etter enkeltstående fakta, om det er en seriøs behandling av et smalt faglig felt, om det er nyhetsoppdatering innen et kjent felt eller om det er journalistisk stoff man trenger.
Kunnskapslagring og kunnskapsgjennfinning.
Derfor er da også mange av fagbibliotekets hjemmesider et godt utgangspunkt når man skal orientere seg innen fagområder som dekkes av moderinstitusjonen.
Fortsatt er utvelgelse av faglitteratur som skal anskaffes i bibliotket, en sentral oppgave.
Det stilles krav til faglig innsikt, kvalitetsvurdering av faglitteratur og oppfølging av utgivelser, bokomtaler, kjennskap til studier og forskningens behov osv.
2.
Neste steg kan være å gå til en emneportal.
En søkemotor er et mye brukt alternativ for å finne frem på nettet.
Det kjente faktum at det er enkelt å legge ut informasjon på nettet uten å måtte gå gjennom noen kvalitetssiling, gjør at hele skalaen , fra det rene tøv til det forskningsmessig seriøse, er representert.
Kritisk vurdering er veldig viktig.
3
Ved vurdering av kilder, kan det være snakk om relevans, primærkilder/sekundærkilder, kildenes pålitelighet, ekthet, alder, betydning av hvorvidt de er skriftlige eller muntlige, objektivitet, propaganda, personlige ytringer.
Hovedarenaen i Internetts tidlige historie er først og fremst utviklingen av datateknologien i forbindelse med de amerikanske forskningsprogrammene vedrørende koordinering av rakettforsnkning,ARPA (Advanced Research Projects Agency),etablert i 1958, og dataforskningen under NASA,etablert noen år senere.
Overføring og utveksling av store infromasjonsmengder.
ARPANET var navnet datanettprosjektet som ble utviklet på slutten av 1960- tallet og på begynnelsen av 70- tallet.
Det amerikanske forsvarsdepartementet besluttet å dele det hele i to i 1983, et militærtnettverk, MILNET,og et sivilt nettverk, (Internett).
Derfor har utviklingen av standarder for hvordan dette skal foregå, såkalte (internettprotokoller, hatt enorm betyding.
En viktig protokoll er IP (Internet Protocol.
Den definerer hvordan informasjon skal pakkes inn i enheter med adresser og med kontrollinformasjon for sende prosessen.
En annen sentral protokoll, TCP (Transfer Control Protocol),kontrollerer og overvåker utsendelsen av pakker fra start til mål.
Ut over 80-tallet økte interessen for Internett kraftig, men aktørene var fremdelse i hovedsak forsknings- og de høyere undervisningssituasjonene
Det amerikanske forskningsrådet, National Science Foundation, som hadde hatt kontroll med Internett, slappe det (fri) i 1991, slik at enhver som hadde anledning , teknisk og pengemessig, kunne knytte seg til nettet.
Web ble også frigjort i den forstand at det ble offentlig, slik at alle kunne laste ned uten omkostninger.
Web representerer et enhetlig grafisk grensesnitt, der man på en enkel måte kan kombinere tekst, bilder, video og lyd, samt legge til rette for interaktivitet.
Digitalisering av de fleste medier har etter hvert visket ut mange skillelinjer, og vi er vitne til en sammensmelting av Informasjonstjenester, en Konvergering.
IKT,informasjons-,og kommunikasjonsteknologi. Betegnelesen har i stor grad overtatt for (IT),informasjonsteknologi, ettersom kommunikasjonsaspektet er blitt så fremtredende i alle informasjsjonsteknologiske sammenhenger.
Det er vanlig å si at informasjonssikkerhet består av fire områder:
1. Autentisering- kunne stole på at en part virkelig er den hun/han utgir seg for å
være. Vanlig ved PIN kode eller passord.
2. Konfidensialitet- sørge for at informasjonen ikke tilflyter uvedkommende, vanligst
ved hjelp av kryptering.
3. Integritert- sørge for at informasjonen ikke blir endret på noe vis,dvs.sikkerhet
for at mottakeren får den samme informasjonen som avsenderen har sendt fra seg.
4. Tilgjengelighet- sikkerhet om at kommunikasjon mellom partene faktisk og praktisk
er mulig.
Hjemmeside eller (home page) er betegnelse på den siden som representerer det øverste nivået i et hiarkisk strukturert nettsted,eller den siden man først kommer til på et nettverkssted,og den siden man vender tilbake til (home).
Portaler representerer en samling organiserte og utvalgte pekere til nettsteder innenfor definerte emneområder, sortert etter emner eller alfabetisk, eller begge deler. Det er store variasjoner i innhold,mengde og oppbygging.
Det som sendes,de elektroniske bestanddelene i et nettverk, kalt nodene, deler båndbredde med hverandre og data sendes i små logiske enheter, pakker, med sin unike identifikasjon og adresse.
Av andre protokoller som kan nevnes her, er http ( Hypertext Trasfer Protocol) mest kjent. Dette er den sentrale protokollen for overføring og innhentin av informasjon på web.
FTP (File Transfer Protocol)gjør det mulig å overføre filer, SMTP(Simple Mail Transfer Protocol) sørger for utveksling av elektronisk post over nettet, Telnett gjør det mulig å logge seg inn på en annnen datamaskin og kjøre programmet på denne maskinen, NNTP (Network News Trasfer Protocol) sørger for administrasjon av diskusjonsgrupper.
Web ble utviklet ved CERN ( det eruopeiske partikkelfysikkelabaratoriet utenfor Geneve). Beskrivelsen er hentet fra NOU 1999:26 konvergens,s.27.
Denne NOUen med undertittel: sammensmelting av tele-,data-og medisesektorene, har mye innteresangt stoff om komunikasjonsteknologisk utvikling.
URI.Uniform Resource Identifier, et overordnet begrep for alle navn/adresser som refererer til ressurser på internett.
Nettavisene er eksempler på informasjonsformidling med utstrakt hypertekst og organisering av linker.
Presentasjonen av nyhetsinformasjonen på nettet følger andre spilleregler enn presentasjonen i de trykte avisene.
De siste tiår har vi også sett mange eksempler faglitteraturen der forfatterne har latt seg friste av overdreven bruk av rereranseangivelser,enten der er i teksten, som noter,eller i endeløse litteraturlister.
Det henger sammen med alle de (treffene)de har fått etter database søk på jakt etter tilsynelatende relevante kilder, og at de ikke har tatt seg bryet med å sile ut det helt relevante fra den store mengden.
Lovdatta http://www.Lovdata.no/ er opprettet av Justisdepartementet og Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Oslo. Lovdatas formål er å etablere og drive systemer for rettslig informasjon.
Bibsys er navnet på det felles norske biblioteksystemet som alle universiter og høgskoler og endel andre forskningsbibliotek er tilsluttet.
Metadata er betegnelsen på data som beskriver dataobjekter.
DPI, dots per inch, som er det samme som pixler per tomme. Jo finere inndeling enkeltpunkter på en skjrm har eller jo flere separate lyssignaler,pixler(picture elements), jo glattere linjer og bedre kontraster får bokstavene.
Grafikk på internett har gjerne 72 dpi som vanlig standard for oppløsning.
Kvaliteten på trykt skrift tilsvarer gjerne 300 dpi og oppover.
Referee-ordninger,eller peer revier går ut på at innleverte artikler til en tidsskriftredaksjon blir sendt videre til fageksperter for evealuering og eventuell godkjenning som artikkel i det aktuelle tidsskriftet. For enkelte fagområder har man ingen tradisjon med refereeordningen i denne forstand. Det kan være en høyt faglig kvalifisert redaksjon som vurderer alle innsendte bidrag, og som på den måten erstattet kvalitetssilingen refereeordningen overtar.
Impact factor er et uttrykk hvor ofte et tidsskrift er blitt sitert i en bestemt periode ut fra bestemte målinger.
I Bibsys kan man ved å søke opp en forfatter,få en oversikt over de bøkene vedkommende har skrevet og som er registrert i basen, dvs, bøker annskaffet i ett av de samarbeidende norske fagbibliotek,dvs. I et norsk universitet eller høgskolebibliotek,pluss enkelte andre forsknings bibliotek.
Man kan også få greie på hvilke tidsskrifter de abonerer på.Rereranser til tidsskriftartiklene finner man ikke i Bibsys, de må registreres særskilt i database, og når det gjelder innholdet i norske tidsskrifter,er Norart den mest omfattende.
kap: ( 2-4 )
Bare ved en bevisst holdning til kunnskap om Internett og fagstoffet bedrive informasjonssøking på nettet innenfor det faglige problemområdet og ved å forholde seg til kvalitetskriterier vil den fagkritiske kompetanse i forhold til nettinformasjon kunne øke.
Det å beherske teknologien innebærer at det også stilles krav til tekniske ferdigheter.
Kurs og øvelser i bibliotekbruk og informasjonsgjennfinning.
Evnen til å søke ut fra emneord.
kravet til studentenes kompetanse i informasjonssøking er stadig økende,det stilles store krav til kunnskap om de mange mulighetene til å kunne søke, kunne foreta gode valg av søkeredskaper og kunne bedømme søkeresultatet kritisk.
Vi lever i informasjonssamfunnet til alle tider vært opptatt av å skaffe seg informasjon,fokuseringen på informasjonsbegrepet har akselert i takt med den teknologiske utviklingen.
Det dukker opp i forskjellige og nye sammenstillinger:
Informasjonsbehov,informasjonsteknologi og informasjonsnettverk.
Informasjonskompetanse har vært mye anvendt i fagbibliotekkretser de siste ti-tjue årene.
I store trekk kan man si at informasjonskompetanse er evnen til å søke, kritisk vurdere og kreativt utnytte informasjon.
Det krever at man har kjennskap til, og fortolighet med, alle typer medier.
1.
I en første orienteringsfase kan det være behov for en grov oversikt over det aktuelle problemområdet, sjekke om det finnes faglige håndbøker, oversiktsartikler, eller standardverk.
- er oppgaven skrevet før? , om det finnes kilder og om det er eventuelt er vanskelig tilgjengelige.
- finnes tilstrekkelig informasjon om det temaet. Intens informasjonshenting som er viktig i arbeidet.
Underveis vil man stadig oppdage behov for fordypning og dokumentasjon, da er kunnskap om hvordan man skal gå frem for å finne relevant informasjon en forutsetning for et godt resultat.
- hvilke hjelpemidler for hvilken type informajson man bør søke etter og hva/hvilke søkestrategier som egner seg.
Ikke minst hvor du kan forvente å finne relevant informasjon for formålet.
Man må ha en klar oppfatning av om man er ute etter enkeltstående fakta, om det er en seriøs behandling av et smalt faglig felt, om det er nyhetsoppdatering innen et kjent felt eller om det er journalistisk stoff man trenger.
Kunnskapslagring og kunnskapsgjennfinning.
Derfor er da også mange av fagbibliotekets hjemmesider et godt utgangspunkt når man skal orientere seg innen fagområder som dekkes av moderinstitusjonen.
Fortsatt er utvelgelse av faglitteratur som skal anskaffes i bibliotket, en sentral oppgave.
Det stilles krav til faglig innsikt, kvalitetsvurdering av faglitteratur og oppfølging av utgivelser, bokomtaler, kjennskap til studier og forskningens behov osv.
2.
Neste steg kan være å gå til en emneportal.
En søkemotor er et mye brukt alternativ for å finne frem på nettet.
Det kjente faktum at det er enkelt å legge ut informasjon på nettet uten å måtte gå gjennom noen kvalitetssiling, gjør at hele skalaen , fra det rene tøv til det forskningsmessig seriøse, er representert.
Kritisk vurdering er veldig viktig.
3
Ved vurdering av kilder, kan det være snakk om relevans, primærkilder/sekundærkilder, kildenes pålitelighet, ekthet, alder, betydning av hvorvidt de er skriftlige eller muntlige, objektivitet, propaganda, personlige ytringer.
Hovedarenaen i Internetts tidlige historie er først og fremst utviklingen av datateknologien i forbindelse med de amerikanske forskningsprogrammene vedrørende koordinering av rakettforsnkning,ARPA (Advanced Research Projects Agency),etablert i 1958, og dataforskningen under NASA,etablert noen år senere.
Overføring og utveksling av store infromasjonsmengder.
ARPANET var navnet datanettprosjektet som ble utviklet på slutten av 1960- tallet og på begynnelsen av 70- tallet.
Det amerikanske forsvarsdepartementet besluttet å dele det hele i to i 1983, et militærtnettverk, MILNET,og et sivilt nettverk, (Internett).
Derfor har utviklingen av standarder for hvordan dette skal foregå, såkalte (internettprotokoller, hatt enorm betyding.
En viktig protokoll er IP (Internet Protocol.
Den definerer hvordan informasjon skal pakkes inn i enheter med adresser og med kontrollinformasjon for sende prosessen.
En annen sentral protokoll, TCP (Transfer Control Protocol),kontrollerer og overvåker utsendelsen av pakker fra start til mål.
Ut over 80-tallet økte interessen for Internett kraftig, men aktørene var fremdelse i hovedsak forsknings- og de høyere undervisningssituasjonene
Det amerikanske forskningsrådet, National Science Foundation, som hadde hatt kontroll med Internett, slappe det (fri) i 1991, slik at enhver som hadde anledning , teknisk og pengemessig, kunne knytte seg til nettet.
Web ble også frigjort i den forstand at det ble offentlig, slik at alle kunne laste ned uten omkostninger.
Web representerer et enhetlig grafisk grensesnitt, der man på en enkel måte kan kombinere tekst, bilder, video og lyd, samt legge til rette for interaktivitet.
Digitalisering av de fleste medier har etter hvert visket ut mange skillelinjer, og vi er vitne til en sammensmelting av Informasjonstjenester, en Konvergering.
IKT,informasjons-,og kommunikasjonsteknologi. Betegnelesen har i stor grad overtatt for (IT),informasjonsteknologi, ettersom kommunikasjonsaspektet er blitt så fremtredende i alle informasjsjonsteknologiske sammenhenger.
Det er vanlig å si at informasjonssikkerhet består av fire områder:
1. Autentisering- kunne stole på at en part virkelig er den hun/han utgir seg for å
være. Vanlig ved PIN kode eller passord.
2. Konfidensialitet- sørge for at informasjonen ikke tilflyter uvedkommende, vanligst
ved hjelp av kryptering.
3. Integritert- sørge for at informasjonen ikke blir endret på noe vis,dvs.sikkerhet
for at mottakeren får den samme informasjonen som avsenderen har sendt fra seg.
4. Tilgjengelighet- sikkerhet om at kommunikasjon mellom partene faktisk og praktisk
er mulig.
Hjemmeside eller (home page) er betegnelse på den siden som representerer det øverste nivået i et hiarkisk strukturert nettsted,eller den siden man først kommer til på et nettverkssted,og den siden man vender tilbake til (home).
Portaler representerer en samling organiserte og utvalgte pekere til nettsteder innenfor definerte emneområder, sortert etter emner eller alfabetisk, eller begge deler. Det er store variasjoner i innhold,mengde og oppbygging.
Det som sendes,de elektroniske bestanddelene i et nettverk, kalt nodene, deler båndbredde med hverandre og data sendes i små logiske enheter, pakker, med sin unike identifikasjon og adresse.
Av andre protokoller som kan nevnes her, er http ( Hypertext Trasfer Protocol) mest kjent. Dette er den sentrale protokollen for overføring og innhentin av informasjon på web.
FTP (File Transfer Protocol)gjør det mulig å overføre filer, SMTP(Simple Mail Transfer Protocol) sørger for utveksling av elektronisk post over nettet, Telnett gjør det mulig å logge seg inn på en annnen datamaskin og kjøre programmet på denne maskinen, NNTP (Network News Trasfer Protocol) sørger for administrasjon av diskusjonsgrupper.
Web ble utviklet ved CERN ( det eruopeiske partikkelfysikkelabaratoriet utenfor Geneve). Beskrivelsen er hentet fra NOU 1999:26 konvergens,s.27.
Denne NOUen med undertittel: sammensmelting av tele-,data-og medisesektorene, har mye innteresangt stoff om komunikasjonsteknologisk utvikling.
URI.Uniform Resource Identifier, et overordnet begrep for alle navn/adresser som refererer til ressurser på internett.
Nettavisene er eksempler på informasjonsformidling med utstrakt hypertekst og organisering av linker.
Presentasjonen av nyhetsinformasjonen på nettet følger andre spilleregler enn presentasjonen i de trykte avisene.
De siste tiår har vi også sett mange eksempler faglitteraturen der forfatterne har latt seg friste av overdreven bruk av rereranseangivelser,enten der er i teksten, som noter,eller i endeløse litteraturlister.
Det henger sammen med alle de (treffene)de har fått etter database søk på jakt etter tilsynelatende relevante kilder, og at de ikke har tatt seg bryet med å sile ut det helt relevante fra den store mengden.
Lovdatta http://www.Lovdata.no/ er opprettet av Justisdepartementet og Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Oslo. Lovdatas formål er å etablere og drive systemer for rettslig informasjon.
Bibsys er navnet på det felles norske biblioteksystemet som alle universiter og høgskoler og endel andre forskningsbibliotek er tilsluttet.
Metadata er betegnelsen på data som beskriver dataobjekter.
DPI, dots per inch, som er det samme som pixler per tomme. Jo finere inndeling enkeltpunkter på en skjrm har eller jo flere separate lyssignaler,pixler(picture elements), jo glattere linjer og bedre kontraster får bokstavene.
Grafikk på internett har gjerne 72 dpi som vanlig standard for oppløsning.
Kvaliteten på trykt skrift tilsvarer gjerne 300 dpi og oppover.
Referee-ordninger,eller peer revier går ut på at innleverte artikler til en tidsskriftredaksjon blir sendt videre til fageksperter for evealuering og eventuell godkjenning som artikkel i det aktuelle tidsskriftet. For enkelte fagområder har man ingen tradisjon med refereeordningen i denne forstand. Det kan være en høyt faglig kvalifisert redaksjon som vurderer alle innsendte bidrag, og som på den måten erstattet kvalitetssilingen refereeordningen overtar.
Impact factor er et uttrykk hvor ofte et tidsskrift er blitt sitert i en bestemt periode ut fra bestemte målinger.
I Bibsys kan man ved å søke opp en forfatter,få en oversikt over de bøkene vedkommende har skrevet og som er registrert i basen, dvs, bøker annskaffet i ett av de samarbeidende norske fagbibliotek,dvs. I et norsk universitet eller høgskolebibliotek,pluss enkelte andre forsknings bibliotek.
Man kan også få greie på hvilke tidsskrifter de abonerer på.Rereranser til tidsskriftartiklene finner man ikke i Bibsys, de må registreres særskilt i database, og når det gjelder innholdet i norske tidsskrifter,er Norart den mest omfattende.
7. Litteraturliste
Litteraturliste/Kilder:
http://www.ub.uio.no/prosjekter/undervisningsforum/standardkort.html
http://www.levanger.kommune.no/tjenestetorg/skole/kunnskapsloftet/070222-norsk.pdf
http://www.ub.uio.no/prosjekter/undervisningsforum/standardkort.html
http://www.ub.uio.no/prosjekter/undervisningsforum/standardkort.html
http://www.ub.uio.no/prosjekter/undervisningsforum/standardkort.html
http://wwwhttp://wwhttp://www.blogging.no/blog.php/nilslue/post/19886w.blogging.no/blog.php/nilslue/post/19886.blogging.no/blog.php/nilsluhttp://www.blogging.no/blog.php/nilslue/post/19886e/post/19886http
Strand, Torill, 1996: Ethos og læreplanen - Hvordan forstå og bruke Rammeplan for barnehagen. Oslo, Ad Notam Gyldendal
Bertnes, Pål, 2005: Faglig informasjon på Internett - kvalitet og kildekritikk. 2.utgave Oslo, Abstrakt forlag AS
Atekst (2008) Aftenposten, "studentjuks- en gjenganger". Hentet 27.08.08 fra https://web.retriever-info.com/services/archive.html
Viko (2008) "Kildekritikk". Hentet 27.08.08 fra http://www.ntnu.no/viko/mod6/
http://www.snl.no/article.html?id=534301&o=1&search=etos
http://no.wikipedia.org/wiki/Hovedside
http://www.ordnett.no/ordbok.html?search=etos&search_type=&publications=2
http://www.nho.no/article.php?articleID=19683&categoryID=484
http://www.hib.no/biblioteket/informasjonskompetanse.asp
http://www.snl.no/article.html?id=13353827&o=1&search=informasjonskompetanse
http://www.ub.uio.no/prosjekter/undervisningsforum/infokomp.html
Lagt inn av Ann Mari kl. 02:20 0 kommentarer
Etiketter: 7. Litteraturliste
http://www.ub.uio.no/prosjekter/undervisningsforum/standardkort.html
http://www.levanger.kommune.no/tjenestetorg/skole/kunnskapsloftet/070222-norsk.pdf
http://www.ub.uio.no/prosjekter/undervisningsforum/standardkort.html
http://www.ub.uio.no/prosjekter/undervisningsforum/standardkort.html
http://www.ub.uio.no/prosjekter/undervisningsforum/standardkort.html
http://wwwhttp://wwhttp://www.blogging.no/blog.php/nilslue/post/19886w.blogging.no/blog.php/nilslue/post/19886.blogging.no/blog.php/nilsluhttp://www.blogging.no/blog.php/nilslue/post/19886e/post/19886http
Strand, Torill, 1996: Ethos og læreplanen - Hvordan forstå og bruke Rammeplan for barnehagen. Oslo, Ad Notam Gyldendal
Bertnes, Pål, 2005: Faglig informasjon på Internett - kvalitet og kildekritikk. 2.utgave Oslo, Abstrakt forlag AS
Atekst (2008) Aftenposten, "studentjuks- en gjenganger". Hentet 27.08.08 fra https://web.retriever-info.com/services/archive.html
Viko (2008) "Kildekritikk". Hentet 27.08.08 fra http://www.ntnu.no/viko/mod6/
http://www.snl.no/article.html?id=534301&o=1&search=etos
http://no.wikipedia.org/wiki/Hovedside
http://www.ordnett.no/ordbok.html?search=etos&search_type=&publications=2
http://www.nho.no/article.php?articleID=19683&categoryID=484
http://www.hib.no/biblioteket/informasjonskompetanse.asp
http://www.snl.no/article.html?id=13353827&o=1&search=informasjonskompetanse
http://www.ub.uio.no/prosjekter/undervisningsforum/infokomp.html
Lagt inn av Ann Mari kl. 02:20 0 kommentarer
Etiketter: 7. Litteraturliste
Abonner på:
Innlegg (Atom)
