Sammendrag av kapittel 5:
Når man skal benytte seg av informasjon man finner på internett,bør man ha den generelle kildelæren med sine kildekritiske elementer i bakhodet.
For å finne ut hva vi kan bruke kildene til,må vi undersøke en del grunnleggende ting: Hvor kommer den fra? Hvor klar og presis er den? Representerer den en bestemt sjanger,dvs. hva slags tekst dreier det seg om ? Og vi må tolke kilden med utgangspunkt i den tid den ble til, om forfatteren representerer en spesiell retning innen det aktuelle fag eller vitenskap, om den kan ha vært gjenstand til fordreining eller forvanskning. Vi snakker om primærkilder,dvs. kilder som ikke bygger på andre kilder, og sekundærkilder. Kildekritikk som metode ble utviklet på 1800-tallet.
Man kan også operere med en såkalt indre kritikk: Hva mente forfatteren?
Mente han det han sa? Kan man anta at han hadde rett i det han sa?
Her må man ha fokus på opphavsmannens troverdighet,evne og vilje til å snakke sant.
Man bør heller ikke glemme grunnleggende dimensjoner som sannsynlighet og sunn fornuft.
Kvalitetstegn kan være dersom det blir gitt god informasjon om hvilket fagfelt som dekkes og på hvilket nivå.
Coockies er små informasjonskapsler som ligger som spor etter brukeren på nettet.
Kapittel 6:
Hvordan man velger og gå frem for å løse en oppgave er viktig, det er her lurt å sette seg inn i hvilke tilbud som ligger i databasene, og søke i alternative baser. Her kan man utvikle sin informasjonskompetanse ved å se hva som finnes, hvordan man finner det og hvordan man kan bruke funnene.
FORSKDOK er navnet på Bibsys database for registrering av forskningsresultater.
Filtrering av informasjon blir brukt som en sikkerhet mot "ulovlige søk", man skal være oppmerksom på problemstillingene rundt ytringsfrihet og sensur på Internett.
En søkemotor samler og søker informasjon fra internett, skal man ha ferskeste data innenfor et emne er det nyhetsmediene som er best oppdatert. Yahoo og Kvasir er mest kjent i Norge. Google blir ansett som den beste søkemotoren.
MetaLib er en programløsning som skal gjøre det mulig å søke på tvers av informasjonsressurser.
Kap 7:
Skal man søke etter informasjon er det viktig å først definere informasjonsbehovet. Deretter er det lurt å legge opp en søkestrategi avhengig av hva slags fase man er i, enten man er i en studie eller forskningsprosess. Å finne dekkende søkebegreper, og benytte seg av ulike hjelpemidler som søkemotor, kataloger og spesialiserte databaser vil være en god start. Dersom man starter i nærmeste (fag)bibliotek er man nesten nødt til å finne noe som kan være egnet til ens informasjonssøk. Det vil være en fordel å benytte seg av ressurser på den skjulte web og søke i Bibsys. Skulle man stå litt fast kan det være en ide å minimalisere søket ved f.eks å bruke flere ord og notere alternative søkeord til emnet. Ellers så skal man ikke glemme at det fortsatt finnes mye god informasjon i trykt format!
søndag 7. september 2008
Nettdefinisjon av etos
Troverdighet: Kilden oppfattes som troverdig fordi det henvises til forfatter/referanse, den inneholder hypertekster som relateres til ulike ord, f.eks gresk og Aristoteles som gjør at man kan lese mer om emnet. Kilden opplyser om at den er kort eller mangelfull.
Objektivitet: Kilden bruker objektive setninger som "ifølge Aristoteles", "kan referere til" og "kobler gjerne", og forklarer kort og godt hva etos er, hvor det stammer fra og hvordan det defineres om mennesket og om organisasjoner.
Nøyaktighet: Den inneholder fakta, og oppgir også kilder til de fakta som er brukt. Kilden forklarer hva etos betyr i ulike sammenhenger og hvor det stammer fra. Man trenger ikke å ha kunnskap om emnet fra før for å forstå kilden.
Egnethet: Kilden er nylig oppdatert (14.08.08). Til tross for at den er kort eller mangelfull tilfredstiller den de ulike områdene for å vurdere om den kan være aktuell å bruke i en eventuell avhandling om emnet.
(wikipedia)
Objektivitet: Kilden bruker objektive setninger som "ifølge Aristoteles", "kan referere til" og "kobler gjerne", og forklarer kort og godt hva etos er, hvor det stammer fra og hvordan det defineres om mennesket og om organisasjoner.
Nøyaktighet: Den inneholder fakta, og oppgir også kilder til de fakta som er brukt. Kilden forklarer hva etos betyr i ulike sammenhenger og hvor det stammer fra. Man trenger ikke å ha kunnskap om emnet fra før for å forstå kilden.
Egnethet: Kilden er nylig oppdatert (14.08.08). Til tross for at den er kort eller mangelfull tilfredstiller den de ulike områdene for å vurdere om den kan være aktuell å bruke i en eventuell avhandling om emnet.
(wikipedia)
Nettdefinisjon av informasjonskompetanse
Troverdighet: Kilden opplyser med uthevet skrift at den trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard, noe som gir et inntrykk av svekket innhold.
Objektivitet: Kilden er objektiv, innholdet er ikke vinklet fra et partisk ståsted. Selv om definisjonen av hva informasjonskompetanse er er noe kort, er referanselista lang. Dette gir uttrykk for at kilden har benyttet seg av andre kilder og vært grundig i sitt søk av emnebeskrivelse.
Nøyaktighet: Kilden er oppdatert til 28.08.08, men så veldig omfattende er den ikke. Den er eksakt, så selv om den er kort og lite detaljert er den allikevel nøyaktig.
Egnethet: Det som man må være oppmerksom på med wikipedia er det faktum at hvem som helst kan gå inn og redigere innholdet, noe som gjør at man kan stille seg skeptisk til om denne artikkelen er egnet til å brukes i en faglitterær sammenheng.
(wikipedia)
Objektivitet: Kilden er objektiv, innholdet er ikke vinklet fra et partisk ståsted. Selv om definisjonen av hva informasjonskompetanse er er noe kort, er referanselista lang. Dette gir uttrykk for at kilden har benyttet seg av andre kilder og vært grundig i sitt søk av emnebeskrivelse.
Nøyaktighet: Kilden er oppdatert til 28.08.08, men så veldig omfattende er den ikke. Den er eksakt, så selv om den er kort og lite detaljert er den allikevel nøyaktig.
Egnethet: Det som man må være oppmerksom på med wikipedia er det faktum at hvem som helst kan gå inn og redigere innholdet, noe som gjør at man kan stille seg skeptisk til om denne artikkelen er egnet til å brukes i en faglitterær sammenheng.
(wikipedia)
Engelskspråklig nettartikkel om etos
Troverdighet: Artikkelen virker troverdig fordi det er referert til forfatter, det står adresse og det er henvisning til Departments of Anthropology and Psychiatry.Artikkelen er hentet gjennom søk via Google scholar, som er anerkjent.
Objektivitet: Denne artikkelen er skrevet av en antropolog og det er derfor grunn til å tro at den er objektiv med den begrunnelse at idealet for antropologer er et kulturrelativistisk syn, som innebærer at artikkelen bør være skrevet fra et så nøytralt perspektiv som mulig. Artikkelen tar utgangspunkt i å belyse temaet fra forskjellige synsvinkler, for å få et slags helhetsperspektiv.
Nøyaktighet: Forfatteren forklarer det temaet som det er, hun bruker ikke negative eller positive ord for å "lede" leseren. Språket er presist, og man kan se at forfatteren kan faget sitt.
Det er referert til tekster for videre lesning. Det er ikke lagt til hyperlenker til til denne teksten, noe som kan indikere at den ikke er av nyere dato. Det står ikke noe om når siden er oppdatert, eller om den er det. Det står kun en dato på når den er utgitt. Det er en liste ved siden av artikkelen over artikler som har referert til denne siden.
Egnethet: Dette er en vitenskapelig publikasjon. Denne teksten krever at man vet litt om antropologi, men den store helheten kan forstås av de fleste.
(Google scholar)
Objektivitet: Denne artikkelen er skrevet av en antropolog og det er derfor grunn til å tro at den er objektiv med den begrunnelse at idealet for antropologer er et kulturrelativistisk syn, som innebærer at artikkelen bør være skrevet fra et så nøytralt perspektiv som mulig. Artikkelen tar utgangspunkt i å belyse temaet fra forskjellige synsvinkler, for å få et slags helhetsperspektiv.
Nøyaktighet: Forfatteren forklarer det temaet som det er, hun bruker ikke negative eller positive ord for å "lede" leseren. Språket er presist, og man kan se at forfatteren kan faget sitt.
Det er referert til tekster for videre lesning. Det er ikke lagt til hyperlenker til til denne teksten, noe som kan indikere at den ikke er av nyere dato. Det står ikke noe om når siden er oppdatert, eller om den er det. Det står kun en dato på når den er utgitt. Det er en liste ved siden av artikkelen over artikler som har referert til denne siden.
Egnethet: Dette er en vitenskapelig publikasjon. Denne teksten krever at man vet litt om antropologi, men den store helheten kan forstås av de fleste.
(Google scholar)
2.1 Oversikt
En søkemotor er et "datateknisk verktøy for avanserte informasjonssøk, dvs. program som søker etter bestemte søkeord i filer og dokumenter på Internett (Google, Alta Vista)" (Bertnes, 2005:159) Dette betyr at for å søke etter informasjon på nettet så er det lurt å benytte seg av flere søkemotorer for å få best oversikt og flere treff om ordet/emnet man søke
2.1 Oversikt
En håndbok er en "bok som inneholder det grunnleggende for et fag: en håndbok i historie; bok man (har for hånden og) stadig trenger å slå opp i under sitt arbeid.
Synonymer: fører, guide, kompendium, leksikon, lærebok, manual, manuale, oppslagsbok, parlør" (Hentet fra ordnett.no - ordbok)
Altså er en håndbok et oppslagsverk man kan benytte seg av under arbeid med et definert emne, og fungerer dermed som et hjelpeverktøy
Synonymer: fører, guide, kompendium, leksikon, lærebok, manual, manuale, oppslagsbok, parlør" (Hentet fra ordnett.no - ordbok)
Altså er en håndbok et oppslagsverk man kan benytte seg av under arbeid med et definert emne, og fungerer dermed som et hjelpeverktøy
2.1 Oversikt
En Emnekatalog, også kalt emneportal, er en "strukturert eller systematisk samling av lenker innen et gitt emne, som regel kvalitetssikret." (Bertnes, 2005:155) Det finnes mange ulike emnekataloger, de mest kjente er kanskje Google og Yahoo. Ifølge en norsk reklame på tv er Kvasir den beste katalogen dersom man skal søke på norsk. Bertnes bekrefter dette ved å si at "Kvasir er den mest omfattende norske emnekatalogen." (Bertnes, 2005: 121) Det kan være en fordel å kjenne til de ulike emnekatalogene fordi man da får en bedre oversikt over hva som egentlig finnes på nettet, og dermed har flere kataloger å velge mellom dersom man skal skrive en oppgave.
2.1 Oversikt
Definisjonen av hva et leksikon er blir beskrevet på følgende måte hos Caplex: "leksikon, flt. leksika el. leksikon (av gr. leksis, ord), alfabetisk ordnet ordbok med forklaring, oftest brukt om oppslagsbøker som søker å dekke alle emneområder, men det finnes også spesialleksika som begrenser sin fremstilling til et bestemt område. Naturalis Historia (ca. 70 e.Kr) i 37 bind av Plinius d.e. er det eldst bevarte verket som kan kalles for oppslagsverk eller leksikon. Den første trykte utg. kom i 1463. Det eldste l. som fremdeles utgis, er Encyclopædia Britannica, utg. første gang i 1768. → encyklopedi." (Hentet fra Caplex)
"Idag er kanskje Kunnskapsforlagets Store norske leksikon og Encyclopædia Britannica de mest kjente i Norge." (Bertnes, 2005:57) For å komme inn på det Store norske leksikon sine sider må man betale. Universiteter pleier som regel å abonnere på disse sidene, slik at alle som er tilknyttet en slik institusjon kan bruke leksikonet "gratis". Leksikon kan være en viktig ressurs ved oppgaveskriving fordi man risikerer å møte på ord/begreper som det kan være greit å vite mer om og for å få riktige opplysninger om emnet.
"Idag er kanskje Kunnskapsforlagets Store norske leksikon og Encyclopædia Britannica de mest kjente i Norge." (Bertnes, 2005:57) For å komme inn på det Store norske leksikon sine sider må man betale. Universiteter pleier som regel å abonnere på disse sidene, slik at alle som er tilknyttet en slik institusjon kan bruke leksikonet "gratis". Leksikon kan være en viktig ressurs ved oppgaveskriving fordi man risikerer å møte på ord/begreper som det kan være greit å vite mer om og for å få riktige opplysninger om emnet.
2.2 Dybde
Bibsys er "et konsortium med over 90 medlemsinstitusjoner, bl.a universitetsbibliotekene, Nasjonalbiblioteket, statlige, vitenskapelige og andre høgskoler i Norge. (Bertnes, 2005:153)
For å søke på ord og emner i Bibsys, går man inn på Bibsys Ask, som er en katalog over alt som finnes på biblioteket.
"I BIBSYS Ask kan du:
søke etter litteratur i bibliotekbasen
sende låne- og kopibestillinger til biblioteket
sjekke lån og bestillinger
fornye lån
søke i BIBSYS Emneportal" (Hentet fra Kvasir)
For å søke på ord og emner i Bibsys, går man inn på Bibsys Ask, som er en katalog over alt som finnes på biblioteket.
"I BIBSYS Ask kan du:
søke etter litteratur i bibliotekbasen
sende låne- og kopibestillinger til biblioteket
sjekke lån og bestillinger
fornye lån
søke i BIBSYS Emneportal" (Hentet fra Kvasir)
2.2 Dybde
Dersom man søker på Dewey i biblioteket ved Universitetet i Agder sine sider, får man opp at det er et emneregister.
(Hentet fra UiA bibliotek sin nettside)
(Hentet fra UiA bibliotek sin nettside)
2.3 Aktualitet
Atekst er en database. Her finner man en samling av de største avisene i Norge (papirutgaven), og kan være godt egnet som en kilde dersom man skal komme fram til en problemstilling under arbeid med en oppgave fordi man her kan finne nylig skrevne tekster om et emne, som viser at man følger med i samtida. "Atext er en betalingstjeneste som er tilgjengelig på Internett for studenter og ansatte ved mange universiteter og høgskoler (avhengig av om institusjonene har tegnet abonnement)." (Bertnes, 2005:55)
2.3 Aktualitet
"idunn.no er Norges nasjonale base for fagtidsskrifter. Her kan du søke blant artikler i fulltekst fra mer enn 40 tidsskrifter fra Universitetsforlaget, Gyldendal Akademisk, Samlaget og Aschehoug." (Hentet fra Idunn)
2.3 Aktualitet
Google Scholar er en akademisk søkemotor.
"What is Google Scholar? Google Scholar provides a simple way to broadly search for scholarly literature. From one place, you can search across many disciplines and sources: peer-reviewed papers, theses, books, abstracts and articles, from academic publishers, professional societies, preprint repositories, universities and other scholarly organizations. Google Scholar helps you identify the most relevant research across the world of scholarly research." (hentet fra Google Schoolar)
Altså er dette en søkemotor som spesialiserer seg innonfor "skolerelaterte emner". De fleste kjenner kun til Google, men dersom man ikke finner det man søker etter her kan det hende man får flere treff hos Google Scholar.
"What is Google Scholar? Google Scholar provides a simple way to broadly search for scholarly literature. From one place, you can search across many disciplines and sources: peer-reviewed papers, theses, books, abstracts and articles, from academic publishers, professional societies, preprint repositories, universities and other scholarly organizations. Google Scholar helps you identify the most relevant research across the world of scholarly research." (hentet fra Google Schoolar)
Altså er dette en søkemotor som spesialiserer seg innonfor "skolerelaterte emner". De fleste kjenner kun til Google, men dersom man ikke finner det man søker etter her kan det hende man får flere treff hos Google Scholar.
mandag 1. september 2008
4.2.4: Norskspråklig artikkel om informasjonskompetanse
kronikk Internett - informasjon eller «søppel»? 24.06.2003
Aftenposten Morgen - Side: 9 - Seksjon: Debatt - Artikkeltype: kronikk
Kan vi stole på at det vi finner på Internett, er pålitelig? Kildekritikk er mer nødvendig enn noen gang. Evnen til å velge bort uvesentligheter og feilaktig informasjon, kan øves opp, skriver Pål A. Bertnes, leder av Det juridiske ...direkte feilaktig! Informasjonskompetanse - kompetansei...dreier seg særlig om omfattende databaser...fagbok eller en artikkel i et fagtidsskrift...som kan si noe om kvalitet på...profesjonalitet. Informasjonskompetanse er et begrep...
Troverdighet:
Troverdighet i artikkelen er at det er en kjent avis, samt en kjent forfatter som har skrevet innlegget. Forfatteren har gitt ut bok om informasjonskompetanse til universitet og høyskoler. Det er helheten i artikkelen,dato og hvem som har skevet som er avgjørende om det er troverdig. Ikke minst innholdet.
Objektivitet:
Det er en objektiv artikkel om hvordan man skal være kritisk over internett,og om sidene på nettet er troverdige
Nøyaktighet:
Det er saklig,ordentlig samt at det er navngitt,og dato når innlegget ble skrevet.
Egnethet:
Aftenposten Morgen - Side: 9 - Seksjon: Debatt - Artikkeltype: kronikk
Kan vi stole på at det vi finner på Internett, er pålitelig? Kildekritikk er mer nødvendig enn noen gang. Evnen til å velge bort uvesentligheter og feilaktig informasjon, kan øves opp, skriver Pål A. Bertnes, leder av Det juridiske ...direkte feilaktig! Informasjonskompetanse - kompetansei...dreier seg særlig om omfattende databaser...fagbok eller en artikkel i et fagtidsskrift...som kan si noe om kvalitet på...profesjonalitet. Informasjonskompetanse er et begrep...
Troverdighet:
Troverdighet i artikkelen er at det er en kjent avis, samt en kjent forfatter som har skrevet innlegget. Forfatteren har gitt ut bok om informasjonskompetanse til universitet og høyskoler. Det er helheten i artikkelen,dato og hvem som har skevet som er avgjørende om det er troverdig. Ikke minst innholdet.
Objektivitet:
Det er en objektiv artikkel om hvordan man skal være kritisk over internett,og om sidene på nettet er troverdige
Nøyaktighet:
Det er saklig,ordentlig samt at det er navngitt,og dato når innlegget ble skrevet.
Egnethet:
4.2.3: Engelskspråklig nettartikkel om Ethos
http://www.springerlink.com/content/p661732r1781620p/
Artikkelen virker troverdig fordi det er referert til forfatter, det står adresse og det er henvisning til Departments of Anthropology and Psychiatrry.Artikkelen er hentet gjennom søk via Google scholar, som er annerkjent.
Siden det er en antropolog som har skrevet denne artikkelen bør den i grunn være objektiv, i og med at antropologer legger vekt på å ha et kulturrelativistisk syn på det de observerer og skriver om. Men på samme måte kan det være et vanskelig tema å være objektiv i henhold til.
Det står ikke noe om når siden er opdatert eller om den er det. Det står kun en dato på når den er utgitt. Det er en liste ved siden av artikkelen over artikler som har referert til denne siden.
Lagt inn av Michelle kl. 08:13 0 kommentarer
Etiketter: 4.2.3: Engelskspråklig nettartikkel om Ethos
Artikkelen virker troverdig fordi det er referert til forfatter, det står adresse og det er henvisning til Departments of Anthropology and Psychiatrry.Artikkelen er hentet gjennom søk via Google scholar, som er annerkjent.
Siden det er en antropolog som har skrevet denne artikkelen bør den i grunn være objektiv, i og med at antropologer legger vekt på å ha et kulturrelativistisk syn på det de observerer og skriver om. Men på samme måte kan det være et vanskelig tema å være objektiv i henhold til.
Det står ikke noe om når siden er opdatert eller om den er det. Det står kun en dato på når den er utgitt. Det er en liste ved siden av artikkelen over artikler som har referert til denne siden.
Lagt inn av Michelle kl. 08:13 0 kommentarer
Etiketter: 4.2.3: Engelskspråklig nettartikkel om Ethos
4.2.2 Nettdefinisjon av informasjonskopetanse
Troverdighet: Kilden opplyser med uthevet skrift at den trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard, noe som gir et inntrykk av svekket innhold.
Objektivitet: Kilden er objektiv, innholdet er ikke vinklet fra et partisk ståsted. Selv om definisjonen av hva informasjonskompetanse er er noe kort, er referanselista lang. Dette gir uttrykk for at kilden har benyttet seg av andre kilder og vært grundig i sitt søk av emnebeskrivelse.
Nøyaktighet: Kilden er oppdatert til 28.08.08, men så veldig omfattende er den ikke. Den er eksakt, så selv om den er kort og lite detaljert er den allikevel nøyaktig.
Egnethet: Det som man må være oppmerksom på med wikipedia er det faktum at hvem som helst kan gå inn og redigere innholdet, noe som gjør at man kan stille seg skeptisk til om denne artikkelen er egnet til å brukes i en faglitterær sammenheng.
(wikipedia)
Objektivitet: Kilden er objektiv, innholdet er ikke vinklet fra et partisk ståsted. Selv om definisjonen av hva informasjonskompetanse er er noe kort, er referanselista lang. Dette gir uttrykk for at kilden har benyttet seg av andre kilder og vært grundig i sitt søk av emnebeskrivelse.
Nøyaktighet: Kilden er oppdatert til 28.08.08, men så veldig omfattende er den ikke. Den er eksakt, så selv om den er kort og lite detaljert er den allikevel nøyaktig.
Egnethet: Det som man må være oppmerksom på med wikipedia er det faktum at hvem som helst kan gå inn og redigere innholdet, noe som gjør at man kan stille seg skeptisk til om denne artikkelen er egnet til å brukes i en faglitterær sammenheng.
(wikipedia)
4.1 Hvordan vurdere kilder?
-Om troverdighet, objektivitet, nøyaktighet og egnethet.
Det er viktig å se etter kvalitetstegn hos kilden som går ut på forfatterens bakgrunn og kompetanse. Det er et godt tegn dersom forfatteren er anerkjent og har tilknytning til en institusjon og har skrevet noe som tidligere har blitt publisert. Dersom andre utenforstående eksperter har godkjent kilden kan man være ganske sikker på at kilden er troverdig.
Dersom man for eksempel skal skrive en avhandling om Aristoteles, må man se nærmere på om kilden stiller seg objektiv til emnet, eller om fremstillingen er subjektiv. Det kan være lurt å kontrollere om det som står strider imot eller støtter opp om tidligere kunnskap om emnet, for å se om kilden er objektiv eller om den er partisk.
En annen ting som er lurt er å kontrollere om kilden inneholder dokumentasjon som er eksakt og som omfatter nøyaktig informasjon om emnet. Om kilden er oppdatert eller om den bygger på gammel viten kan også ha relevans for hvorvidt man kan anvende kilden i sin avhandling.
For at man skal få best utbytte av kilden, må man se nærmere på om informasjonen er relevant for det emnet man søker etter, sånn at man ikke trekker inn ting som strekker seg utenfor emnet. Også ved å se på hvem teksten er beregnet på som leser, dvs om kilden henvender seg til de ufaglærte eller de som sitter med kunnskap innenfor området, vil være med på å avgjøre kildens egnethet.
Lagt inn av Ann Mari kl. 00:52 0 kommentarer
Etiketter: 4.1 Hvordan vurdere kilder?
Det er viktig å se etter kvalitetstegn hos kilden som går ut på forfatterens bakgrunn og kompetanse. Det er et godt tegn dersom forfatteren er anerkjent og har tilknytning til en institusjon og har skrevet noe som tidligere har blitt publisert. Dersom andre utenforstående eksperter har godkjent kilden kan man være ganske sikker på at kilden er troverdig.
Dersom man for eksempel skal skrive en avhandling om Aristoteles, må man se nærmere på om kilden stiller seg objektiv til emnet, eller om fremstillingen er subjektiv. Det kan være lurt å kontrollere om det som står strider imot eller støtter opp om tidligere kunnskap om emnet, for å se om kilden er objektiv eller om den er partisk.
En annen ting som er lurt er å kontrollere om kilden inneholder dokumentasjon som er eksakt og som omfatter nøyaktig informasjon om emnet. Om kilden er oppdatert eller om den bygger på gammel viten kan også ha relevans for hvorvidt man kan anvende kilden i sin avhandling.
For at man skal få best utbytte av kilden, må man se nærmere på om informasjonen er relevant for det emnet man søker etter, sånn at man ikke trekker inn ting som strekker seg utenfor emnet. Også ved å se på hvem teksten er beregnet på som leser, dvs om kilden henvender seg til de ufaglærte eller de som sitter med kunnskap innenfor området, vil være med på å avgjøre kildens egnethet.
Lagt inn av Ann Mari kl. 00:52 0 kommentarer
Etiketter: 4.1 Hvordan vurdere kilder?
4. Kildekritikk: Hva er kildekritikk?
For å kunne kunne vurdere om en tekst er faglig holdbar til sitt formål må man kunne si noe om kildene til teksten man vil bruke:
Hvem har skrevet teksten? Er det en faglig kompetent person?
Hvordan er teksten skrevet? Er det muntlig språk, eller er det brukt mye fagbegreper?
Hvorfor er teksten skrevet? Hvilken agenda ligger bak teksten?
Hva er skrevet? Hvilken sjanger er det? Er det forskning, essay, en drøftning osv.?
Når er teksten skrevet? Når kom den ut? Finnes det nye utgaver?
Hvem har skrevet teksten? Er det en faglig kompetent person?
Hvordan er teksten skrevet? Er det muntlig språk, eller er det brukt mye fagbegreper?
Hvorfor er teksten skrevet? Hvilken agenda ligger bak teksten?
Hva er skrevet? Hvilken sjanger er det? Er det forskning, essay, en drøftning osv.?
Når er teksten skrevet? Når kom den ut? Finnes det nye utgaver?
Abonner på:
Innlegg (Atom)
