Egenlesing. kap. 2-4

Oppsummering fra egenlesing Faglig Informasjon på Internett av Pål A. Bertnes.
kap: ( 2-4 )

Bare ved en bevisst holdning til kunnskap om Internett og fagstoffet bedrive informasjonssøking på nettet innenfor det faglige problemområdet og ved å forholde seg til kvalitetskriterier vil den fagkritiske kompetanse i forhold til nettinformasjon kunne øke.
Det å beherske teknologien innebærer at det også stilles krav til tekniske ferdigheter.
Kurs og øvelser i bibliotekbruk og informasjonsgjennfinning.
Evnen til å søke ut fra emneord.
kravet til studentenes kompetanse i informasjonssøking er stadig økende,det stilles store krav til kunnskap om de mange mulighetene til å kunne søke, kunne foreta gode valg av søkeredskaper og kunne bedømme søkeresultatet kritisk.

Vi lever i informasjonssamfunnet til alle tider vært opptatt av å skaffe seg informasjon,fokuseringen på informasjonsbegrepet har akselert i takt med den teknologiske utviklingen.
Det dukker opp i forskjellige og nye sammenstillinger:
Informasjonsbehov,informasjonsteknologi og informasjonsnettverk.
Informasjonskompetanse har vært mye anvendt i fagbibliotekkretser de siste ti-tjue årene.

I store trekk kan man si at informasjonskompetanse er evnen til å søke, kritisk vurdere og kreativt utnytte informasjon.

Det krever at man har kjennskap til, og fortolighet med, alle typer medier.

1.

I en første orienteringsfase kan det være behov for en grov oversikt over det aktuelle problemområdet, sjekke om det finnes faglige håndbøker, oversiktsartikler, eller standardverk.
- er oppgaven skrevet før? , om det finnes kilder og om det er eventuelt er vanskelig tilgjengelige.
- finnes tilstrekkelig informasjon om det temaet. Intens informasjonshenting som er viktig i arbeidet.
Underveis vil man stadig oppdage behov for fordypning og dokumentasjon, da er kunnskap om hvordan man skal gå frem for å finne relevant informasjon en forutsetning for et godt resultat.
- hvilke hjelpemidler for hvilken type informajson man bør søke etter og hva/hvilke søkestrategier som egner seg.
Ikke minst hvor du kan forvente å finne relevant informasjon for formålet.

Man må ha en klar oppfatning av om man er ute etter enkeltstående fakta, om det er en seriøs behandling av et smalt faglig felt, om det er nyhetsoppdatering innen et kjent felt eller om det er journalistisk stoff man trenger.
Kunnskapslagring og kunnskapsgjennfinning.

Derfor er da også mange av fagbibliotekets hjemmesider et godt utgangspunkt når man skal orientere seg innen fagområder som dekkes av moderinstitusjonen.
Fortsatt er utvelgelse av faglitteratur som skal anskaffes i bibliotket, en sentral oppgave.

Det stilles krav til faglig innsikt, kvalitetsvurdering av faglitteratur og oppfølging av utgivelser, bokomtaler, kjennskap til studier og forskningens behov osv.

2.

Neste steg kan være å gå til en emneportal.
En søkemotor er et mye brukt alternativ for å finne frem på nettet.
Det kjente faktum at det er enkelt å legge ut informasjon på nettet uten å måtte gå gjennom noen kvalitetssiling, gjør at hele skalaen , fra det rene tøv til det forskningsmessig seriøse, er representert.

Kritisk vurdering er veldig viktig.

3

Ved vurdering av kilder, kan det være snakk om relevans, primærkilder/sekundærkilder, kildenes pålitelighet, ekthet, alder, betydning av hvorvidt de er skriftlige eller muntlige, objektivitet, propaganda, personlige ytringer.


Hovedarenaen i Internetts tidlige historie er først og fremst utviklingen av datateknologien i forbindelse med de amerikanske forskningsprogrammene vedrørende koordinering av rakettforsnkning,ARPA (Advanced Research Projects Agency),etablert i 1958, og dataforskningen under NASA,etablert noen år senere.
Overføring og utveksling av store infromasjonsmengder.
ARPANET var navnet datanettprosjektet som ble utviklet på slutten av 1960- tallet og på begynnelsen av 70- tallet.
Det amerikanske forsvarsdepartementet besluttet å dele det hele i to i 1983, et militærtnettverk, MILNET,og et sivilt nettverk, (Internett).
Derfor har utviklingen av standarder for hvordan dette skal foregå, såkalte (internettprotokoller, hatt enorm betyding.
En viktig protokoll er IP (Internet Protocol.
Den definerer hvordan informasjon skal pakkes inn i enheter med adresser og med kontrollinformasjon for sende prosessen.
En annen sentral protokoll, TCP (Transfer Control Protocol),kontrollerer og overvåker utsendelsen av pakker fra start til mål.

Ut over 80-tallet økte interessen for Internett kraftig, men aktørene var fremdelse i hovedsak forsknings- og de høyere undervisningssituasjonene

Det amerikanske forskningsrådet, National Science Foundation, som hadde hatt kontroll med Internett, slappe det (fri) i 1991, slik at enhver som hadde anledning , teknisk og pengemessig, kunne knytte seg til nettet.

Web ble også frigjort i den forstand at det ble offentlig, slik at alle kunne laste ned uten omkostninger.
Web representerer et enhetlig grafisk grensesnitt, der man på en enkel måte kan kombinere tekst, bilder, video og lyd, samt legge til rette for interaktivitet.

Digitalisering av de fleste medier har etter hvert visket ut mange skillelinjer, og vi er vitne til en sammensmelting av Informasjonstjenester, en Konvergering.

IKT,informasjons-,og kommunikasjonsteknologi. Betegnelesen har i stor grad overtatt for (IT),informasjonsteknologi, ettersom kommunikasjonsaspektet er blitt så fremtredende i alle informasjsjonsteknologiske sammenhenger.

Det er vanlig å si at informasjonssikkerhet består av fire områder:
1. Autentisering- kunne stole på at en part virkelig er den hun/han utgir seg for å
være. Vanlig ved PIN kode eller passord.
2. Konfidensialitet- sørge for at informasjonen ikke tilflyter uvedkommende, vanligst
ved hjelp av kryptering.
3. Integritert- sørge for at informasjonen ikke blir endret på noe vis,dvs.sikkerhet
for at mottakeren får den samme informasjonen som avsenderen har sendt fra seg.
4. Tilgjengelighet- sikkerhet om at kommunikasjon mellom partene faktisk og praktisk
er mulig.

Hjemmeside eller (home page) er betegnelse på den siden som representerer det øverste nivået i et hiarkisk strukturert nettsted,eller den siden man først kommer til på et nettverkssted,og den siden man vender tilbake til (home).

Portaler representerer en samling organiserte og utvalgte pekere til nettsteder innenfor definerte emneområder, sortert etter emner eller alfabetisk, eller begge deler. Det er store variasjoner i innhold,mengde og oppbygging.

Det som sendes,de elektroniske bestanddelene i et nettverk, kalt nodene, deler båndbredde med hverandre og data sendes i små logiske enheter, pakker, med sin unike identifikasjon og adresse.

Av andre protokoller som kan nevnes her, er http ( Hypertext Trasfer Protocol) mest kjent. Dette er den sentrale protokollen for overføring og innhentin av informasjon på web.

FTP (File Transfer Protocol)gjør det mulig å overføre filer, SMTP(Simple Mail Transfer Protocol) sørger for utveksling av elektronisk post over nettet, Telnett gjør det mulig å logge seg inn på en annnen datamaskin og kjøre programmet på denne maskinen, NNTP (Network News Trasfer Protocol) sørger for administrasjon av diskusjonsgrupper.

Web ble utviklet ved CERN ( det eruopeiske partikkelfysikkelabaratoriet utenfor Geneve). Beskrivelsen er hentet fra NOU 1999:26 konvergens,s.27.
Denne NOUen med undertittel: sammensmelting av tele-,data-og medisesektorene, har mye innteresangt stoff om komunikasjonsteknologisk utvikling.

URI.Uniform Resource Identifier, et overordnet begrep for alle navn/adresser som refererer til ressurser på internett.

Nettavisene er eksempler på informasjonsformidling med utstrakt hypertekst og organisering av linker.
Presentasjonen av nyhetsinformasjonen på nettet følger andre spilleregler enn presentasjonen i de trykte avisene.

De siste tiår har vi også sett mange eksempler faglitteraturen der forfatterne har latt seg friste av overdreven bruk av rereranseangivelser,enten der er i teksten, som noter,eller i endeløse litteraturlister.

Det henger sammen med alle de (treffene)de har fått etter database søk på jakt etter tilsynelatende relevante kilder, og at de ikke har tatt seg bryet med å sile ut det helt relevante fra den store mengden.

Lovdatta http://www.Lovdata.no/ er opprettet av Justisdepartementet og Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Oslo. Lovdatas formål er å etablere og drive systemer for rettslig informasjon.


Bibsys er navnet på det felles norske biblioteksystemet som alle universiter og høgskoler og endel andre forskningsbibliotek er tilsluttet.

Metadata er betegnelsen på data som beskriver dataobjekter.


DPI, dots per inch, som er det samme som pixler per tomme. Jo finere inndeling enkeltpunkter på en skjrm har eller jo flere separate lyssignaler,pixler(picture elements), jo glattere linjer og bedre kontraster får bokstavene.
Grafikk på internett har gjerne 72 dpi som vanlig standard for oppløsning.
Kvaliteten på trykt skrift tilsvarer gjerne 300 dpi og oppover.

Referee-ordninger,eller peer revier går ut på at innleverte artikler til en tidsskriftredaksjon blir sendt videre til fageksperter for evealuering og eventuell godkjenning som artikkel i det aktuelle tidsskriftet. For enkelte fagområder har man ingen tradisjon med refereeordningen i denne forstand. Det kan være en høyt faglig kvalifisert redaksjon som vurderer alle innsendte bidrag, og som på den måten erstattet kvalitetssilingen refereeordningen overtar.

Impact factor er et uttrykk hvor ofte et tidsskrift er blitt sitert i en bestemt periode ut fra bestemte målinger.

I Bibsys kan man ved å søke opp en forfatter,få en oversikt over de bøkene vedkommende har skrevet og som er registrert i basen, dvs, bøker annskaffet i ett av de samarbeidende norske fagbibliotek,dvs. I et norsk universitet eller høgskolebibliotek,pluss enkelte andre forsknings bibliotek.
Man kan også få greie på hvilke tidsskrifter de abonerer på.Rereranser til tidsskriftartiklene finner man ikke i Bibsys, de må registreres særskilt i database, og når det gjelder innholdet i norske tidsskrifter,er Norart den mest omfattende.